Votivsten

En votivsten er en sten eller stentavle med inskripsjon, innristning eller bemaling som viser at et løfte gitt til den betreffende guden har blitt holdt, eller at guden har beskyttet eller hjulpet giveren.

I 1647 ble både rester av et tempel til ære for Nehalennia, en gudinne som både beskyttet sjøfarere (fiskere og sjømenn) og var en fruktbarhetsgudinne i keltisk-germansk mytologi, og flere votivstener funnet da en sanddyne i den nederlandske provinsen Zeeland ble tatt av storm. Funnene vakte oppsikt blant vitenskapsmenn, men ble glemt da kirken i Middelburg der stenene ble oppbevart ble ødelagt av brann.

Nylig er det gjort flere funn i elven Scheldes delta. Disse var også tilegnet Nehalennia, og det antas at de ble ofret etter at skippere og handelsmenn hadde returnert etter en reise til Brittannia.

Etter at Onze Lieve Vrouw van 't Hart-basilikaen (no.: Vår frue av hjertet) i Sittard ble bygget i 1877, ble mer enn 1400 votivstener ofret i løpet av de tre påfølgende årene. Disse, sammen med andre ex-votos angir at kirken var en pilegrimskirke. Takknemlige pilegrimer hadde etterlatt takkofre i dekorasjonene av veggene og søylene etter å ha blitt bønnhørt. Kirkens bakvegg består av hundrevis glaserte votivstener.

Under mudring i elven Maas ble en votivsten funnet ved Wijk bij Duurstede. På denne nevnes navnet Batavi.