Vittorio Chierroni (født 26. mai 1917 i Abetone, død 29. juli 1986) var en italiensk alpinist. I løpet av den over 20 år lange idrettskarrieren vant han flere nasjonale og internasjonale renn. I alt vant Chierroni ti nasjonale mestertitler, og ble kåret til verdensmester i slalåm i det senere annullerte verdensmestereskapet i alpint 1941. Sammen med Zeno Colò og Celina Seghi dannet han den seiersvante trioen Musketerene fra Abetone.

Vittorio Chierroni
Født26. mai 1917Rediger på Wikidata
Abetone
Død29. juli 1986Rediger på Wikidata (69 år)
Abetone
BeskjeftigelseAlpinist Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (19461986)
Kongedømmet Italia (19171946)
SportAlpint
Gravsten på kirkegården i Abetone.

Chierronis karriere startet i 1934, da han 16 år gammel kom på fjerdeplass og ble beste italiener i det internasjonale utforrennet i Monte Canin. Året etter ble han italiensk mester i både kombinasjonen og i slalåm.

I februar 1936 deltok han i OL i Garmisch-Partenkirchen i kombinasjonsøvelsen, som ble arrangert for første gang. Han lå på tolvteplass etter utfordelen, men etter slalåmdelen falt han tilbake til 18.-plass. To uker senere, i VM 1936 i Innsbruck, deltok han i utforrennet hvor han kjørte han ut.

Under VM i Chamonix i februar 1937 kom han på sjetteplass i både utfor og kombinasjonsøvelsen. Vinteren 1937/38 vant Chierroni betydelige seire i utforrennene i Megève, i Chamonix og i Furggen. Under VM 1939 i Zakopane kom han igjen på en sjetteplass i utfor.

Den største sportslige triumfen kunne han feire under VM 1941. i Cortina d’Ampezzo. Han delte seieren med tyske Albert Pfeifer i slalåm, tok bronse i kombinasjonsøvelsen og ble nummer fire i utfor. Da andre verdenskrig var over, erklærte Det internasjonale skiforbundet (FIS) ved en kongress 1946 dette verdensmesterskapet for ugyldig, siden flere nasjoner på grunn av de politiske forholdene ikke hadde kunnet delta. Samtlige medaljer mistet sin offisielle status og ble ikke lenger regnet med.

I 1948 vant han slalåmrennet i de legendariske Arlberg-Kandahar-rennene, og i St. Moritz deltok han for andre gang i OL, der han ble nummer tre i kombinasjonens slalåmdel.

Italienske mesterskap

  • Utfor: (5) 1936, 1938, 1947
  • Slalåm: (2) 1935, 1940
  • Kombinasjon: (3) 1935, 1936, 1940

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger