Violoncello piccolo

Violoncello piccolo var et strykeinstrument som var vanlig en kort periode i barokken. Den gang var det med stor sannsynlighet betegnelsen på et strykeinstrument utstyrt med fem strenger som ble holdt i armposisjon, lik bratsj, som instrumentet er avledet av.

Josephine van Lier spiller en violoncello piccolo

I kjølvannet av den historiske oppføringspraksisen fikk barokkinstrumentet navnet viola pomposa, mens det med violoncello piccolo i dag menes en femstrengers cello som holdes mellom knærne. Det finnes få historiske kilder, så saken er ikke avklart.

Begrepet violoncello piccolo opptrer første gang i 1724, i avskrifter med sju av Johann Sebastian Bachs kantater, i alle tilfellene som soloinstrument i arier.

Litteratur rediger

  • Friedrich Blume (red.): Die Musik in Geschichte und Gegenwart. Allgemeine Enzyklopädie der Musik, begründet von Friedrich Blume. Zweite, neubearbeitete Ausgabe herausgegeben von Ludwig Finscher. Bärenreiter, Kassel, s. 1 1025, 6 Tavle 25, 12 1526, 13 1683 ff.
  • Ulrich Drüner: Violoncello piccolo und Viola pomposa bei Johann Sebastian Bach. Zu Fragen von Identitat und Spielweise dieser Instrumente. I Neue Bachgesellschaft (red.): Bach-Jahrbuch. Vol. 73, Evangelische Verlagsanstalt, Leipzig 1987, ISSN 0084-7682, s. 85–112.
  • Paul R. Laird: The Baroque Cello Revival. Scarecrow Press, 2004, ISBN 978-0-8108-5153-5, s. 12 f.

Eksterne lenker rediger