Villa Pisani (Bagnolo)

villa i Bagnolo i Lonigo i Veneto på listen over verdensarven

Villa Pisani er en italiensk villa i Bagnolo di Lonigo. Den er med blant villaene i Veneto som UNESCO har satt på sin liste over verdensarven.

Palladios villaer i Veneto
   UNESCOs verdensarv   
Villa Pisani Bagnolo
LandItalias flagg Italia
StedBagnolo di Lonigo
Innskrevet1996
Kriterium (I)(II)
Se ogsåVerdensarvsteder i Italia
ReferanseUNESCO nr. 712
Villa Pisani ligger i Italia
Villa Pisani (Bagnolo)
Villa Pisani (Italia)

Villaen er ett av Palladios tidlige verk. Det er dokumentert ferdig i 1545, og ble igangsatt etter Palladios første reise til Roma. Bygget er nesten lik Palladios egne tegninger i Quattro Libri. Plasseringen av den indre trappen opp til rommene Palladio beregnet til lagerrom for korn er endret. Palladio tenkte seg også en flottere fasade mot gårdsplassen med tempelfront båret på søyler og med trapp både fra sidene og fra fronten.

Med dette prosjektet fikk Palladio, som hittil hadde arbeidet hovedsakelig for Vicenzas aristokrati, også venetiansk aristokrati som oppdragsgivere gjennom brødrene Vettore, Marco og Daniele Pisani.

Godset ble konfiskert fra den vicenziske greven Gerolamo Nogarola etterat Venezia ekspanderte i innlandet. Nogarola var for imperiet og ble derfor ansett som en rebell. Giovanni Pisani kjøpte godset for 13 000 dukater 15. september 1523. Giovanni døde imidlertid kort tid etter kjøpet og først i 1539 fikk Vittore gjenoppbygget boligen som hadde blitt ødelagt av brann under krigen.

Godset forble felleseiendom for brødrene frem til 1574. Daniele hadde fått inntekter uavhengig av godset. Vittore, den yngste av brødrene, bestilte en villa av Palladios elev Vincenzo Scamozzi.

Hovedfasaden ligger ut mot elven Guà ettersom det var hovedferdselsåren. Idag er det bygget en mur mot elven som dermed ikke lenger kan sees fra villaen. Den sentrale delen av bygget er lavere på elvesiden enn sidene og fasaden fremstår dermed som en tempelfasade mellom to tårn. Lenger bak er taket høyere og fasaden mot gårdsrommet har hverken tempelfront eller tårn. Elvefasaden har en rund trapp opp til loggiaen som danner inngang til den store hallen.

Den store hallen sett mot elven

På sidene er det symmetrisk plassert 3 rom på hver side. Et stort rektangulært rom med to vinduer ut mot gårdssiden, et rektangulært rom langs kortsiden og et kvadratisk rom ved siden av loggiaen. Mellom de midterste rommene og hallen ligger trappene.

Den sentrale hallen er dekorert med fresker i taket.

Det har vært restaureringer i periodene 1976 til 1980 og 1991 til 1993. Ved disse har endringer som har vært foretatt etter Palladios tid blitt tilbakestilt.

I Palladios tegninger kan vi se at det er barchesser med dueslag som avslutning. Disse ble også reist og kan sees på et kart fra 1562. Dermed hadde Palladio en samlet enhetlig design for det som var de vanlige elementene i villaene med et funksjonelt hierarki. Tidligere hadde disse vært ganske tilfeldig plassert. Barchessaen ble beundret av Vasari, men er senere blitt ødelagt og nå er det en 1800-talls bygning i stedet.

Eksterne lenker rediger