Wikipedia

Vicente Yáñez Pinzón

Vicente Yáñez Pinzón (født ca 1462 i Palos de la Frontera, Spania, død etter 1514) var en spansk sjøfarer, oppdager og conquistador. Han er mest kjent som kaptein på karavellen «Niña» under Christofer Columbus' første reise til Den nye verden i 1492.

Vicente Yáñez Pinzón
FødtVicente Yáñez Pinzón
ca. 1462Rediger på Wikidata
Palos de la Frontera (kronregionen Castilien)
Død16. århundreRediger på Wikidata
Triana (kronregionen Castilien)
BeskjeftigelseOppdagelsesreisende, sjømann Rediger på Wikidata
Embete
  • Spanish governor of Puerto Rico (ukjent–ukjent) Rediger på Wikidata
SøskenMartín Alonso Pinzón
Francisco Martín Pinzón
Nasjonalitetkronregionen Castilien
Våpenskjold
Vicente Yáñez Pinzóns våpenskjold
Vicente Yáñez Pinzón på Commons

Karriere rediger

Pinzón ble født i Palos de la Frontera på kysten av provinsen Huelva, som den yngste av de tre berømte sønnene til sjøfareren Martín Pinzón og hans hustru Mayor Vicente.[1] Det er usikkert hvilket år han ble født; men oppgis vanligvis til ca 1462. På bakgrunn av juridiske dokumenter som viser at hans to døtre var over 20 år gamle i konkluderer Juan Gil at det absolutt ikke kan være senere enn 1469.[2] 1469 er en ganske sen dato, i og med at det finnes opptegnelser om han som sjørøver eller kaper (sammen med sin eldre bror Martín Alonso) i Middelhavet mellom 1477 og 1479 da andre byer unnlot å forsyne Palos med tilstrekkelig korn i krigstid.[3][4]

Sammen med sin eldre bror Martín Alonso Pinzón, som var kaptein på «Pinta», seilte han med Christofer Columbus på dennes første reise til Den nye verden i 1492, som kaptein på «Niña». Etter at «Santa María» forliste utenfor kysten av Hispaniola ble «Niña» ekspedisjonens nye flaggskip.

I 1499 seilte Pinzón på en egen ekspedisjon til kysten av Sør-Amerika, og nådde nordkysten av dagens Brasil den 26. januar 1500, tre måneder før Pedro Álvares Cabral. Pinzón gikk i land på Praia do Paraíso, i dagens Cabo de Santo Agostinho i delstaten Pernambuco. I henhold til Tordesillastraktaten (1494) mellom Spania og Portugal kunne ikke Spania gjøre krav på området, men Pinzón kalte stedet Cabo de Santa Maria de la Consolación. Han fant også elva Amazonas, og seilte opp langs elva til et sted rundt 80 kilometer fra havet.[5] Han kalte elva Río Santa María de la Mar Dulce, og ble dermed den første til å utforske Amazonas' munning. Pinzón anses også å ha oppdaget elva Oiapoque.

Som takk for hans tjenester ble han den 8. oktober 1501 slått til ridder av kong Ferdinand I i Alhambra-palassets Torre de Comares.

I 1505 ble Pinzón utnevnt til øverstkommanderende og 'corregidor' av byen Puerto Rico, som nå heter San Juan. Dette var første steg i koloniseringen av øya som ble kalt Borinquén av dens innbyggere og San Juan Bautista av spanjolene (og som nå heter Puerto Rico). Pinzón fullførte imidlertid ikke dette oppdraget. I 1508 reiste han med Juan Díaz de Solís til Sør-Amerika for å finne «krydderruten» til Asia på oppdrag av den spanske kongen. Pinzón og Díaz de Solís utforsket kysten av Sør- og Mellom-Amerika, langs dagens Venezuela og helt til halvøya Yucatán, men kunne ikke finne passasjen. Pinzón og Diaz de Solis foretok samme år nok en reise langs kysten av Brasil, før de returnerte til Spania i august 1509.

Personlig liv rediger

Pinzón var gift to ganger. Hans første ekteskap var med Teresa Rodríguez, og de fikk to døtre, Ana Rodríguez Pinzón og Juana González Pinzón.[2] Han ble gift andre gang, sannsynligvis i 1509, med Ana de Trujillo, som noen dokumenter refererer til som Ana Núñez de Trujillo[6]

Det ser ut til at han var basert i Palos i hvert fall fram til tiden for Columbus' første reise i 1492, men i 1495 bodde han i Moguer like ved. Etter den økonomiske svikten til hans ekspedisjon i 1499–1500[7] ser det ut til at han senest i 1502 flyttet til Sevilla. Han kan ha flyttet dit for å slippe unna kreditorer.[8] Historikeren Juan Gil, som forsket på Pinzón' familieliv, fant sterke indisier på at hans første hustru etterlot seg et herskapshus i Triana, på motsatt side av elva fra Sevilla. Dette var hennes egen eiendom, ikke hans, og ble arvet av deres døtre.[9]

Siste gang han nevnes i primærkildene er i 1514 i Sevilla eller Triana. Ifølge krønikeskriveren Gonzalo Fernández de Oviedo y Valdés døde han dette året, sannsynligvis i slutten av september. Det er ikke kjent nøyaktig hvor han er gravlagt, men Oviedo var trygg på at det måtte være kirkegården i Triana.[10]

19. november 1999 ble det avduket et monument til minne om han i Palos de la Frontera, i anledning av 500-årsjubileet for oppdagelsen av Brasil og brorskapet med den brasilianske byen Cabo de Santo Agostinho.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Archivo General de Simancas, Registro General del Sello, mars 1505. Sitert i: Alicia B. Gould, Nueva lista documentada de los tripulantes de Colon en 1492, Madrid 1984, s. 496-497.
  2. ^ a b Gil 1987, s. 747
  3. ^ Coll y Juliá, Núria (1950). «Vicente Yáñez Pinzón, descubridor del Brasil corsario en Cataluña» (Nº 40 vol. 10). Madrid: Instituto Jerónimo Zurita, CSIC: 594–597. 
  4. ^ Manzano y Manzano 1988, Vol. III, s. 1-2
  5. ^ Samuel Morison (1974). The European Discovery of America: The Southern Voyages, 1492-1616. New York: Oxford University Press. 
  6. ^ Gil 1987, s. 750 et. seq.
  7. ^ Gil 1987, s. 747, 754. On s. 754, Gil characterizes the failure as "el muy serio quebrante experimentado en 1500."
  8. ^ Gil 1987, passim., s. 748–749
  9. ^ Gil 1987, passim., s. 749
  10. ^ Izquierdo Labrado, Julio (1999). «Vicente Yáñez Pinzón». Arkivert fra originalen 19. oktober 2007. Besøkt 22. oktober 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juni 2004. Besøkt 29. oktober 2012. 

Litteratur rediger

  • Gil, Juan (Sept-Dec 1987), «Sobre la Vida Familiar de Vicente Yáñez Pinzón», Revista de Indias XLVII (181): 645:754 
  • Izquierdo Labrado, Julio (1987) Palos de la Frontera en el Antiguo Régimen (1380-1830) Huelva: Instituto de Cooperación Iberoamericana y Ayuntamiento de Palos de la Frontera
  • Izquierdo Labrado, Julio (2004) Palermos ilustres Huelva: Ayuntamiento de Palos de la Frontera ISBN 84-606-3612-7
  • Manzano y Manzano, Juan; Ana Maria Manzano Fernandez-Heredia (1988), Los Pinzones y el Descubrimiento de América 3 vol., Madrid: Ediciones de Cultura Hispanica, ISBN 978-84-7232-442-8 
  • Ortega, Fray Ángel (1925) La Rábida. Historia documental y crítica. 4 bind. Sevilla.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vicente_Yáñez_Pinzón&oldid=23661545»