Via Casilina var en romervei som knyttet Roma sammen med landsdelen Campania. Veien har fått sitt navn fra den by den endte i, nemlig Casilinum.[1]

Veien er en fusjon av to eldre romerveier, Via Latina og Via Labicana. Via Labicana førte fra Roma til Labicum, mens Via Latina endte opp Capua.

Det opprinnelige Capua skulle med tiden ble avfolket ved det at mesteparten av innbyggerne flyttet til Casilinum, som tidligere bare var en elvehavn. Dette stedet tok etterhvewrt i bruk den gamle byens navn; det moderne Capua ligger altså ikke der den gamle byen lå - det heter nå Santa Maria Capua Vetere. Som en av konsekvensene av dette tok de forente gamle romerveier Via Latina og Via Labicana et nytt navn, Via Casilina. Dette navnet benyttes også om den moderne hovedveien. Via Latina har dermed ikke et motstykke i en moderne navnebror.

Via Casilina forlot Roma gjennom Porta Maggiore. På veien til Casilinum passerte veien blant annet byene og stedene Colonna, Anagni, Monte Compatri, San Cesareo, Labico, Valmontone, Colleferro, Segni, Paliano, Anagni, Ferentino, Frosinone, Torrice, Ripi, Pofi, Ceprano, Arce, Colfelice, Roccasecca, Piedimonte San Germano, Cassino, San Vittore del Lazio, San Pietro Infine, Mignano Monte Lungo, Conca della Campania, Tora e Piccilli, Marzano Appio, Vairano Patenora, Teano, Calvi Risorta, Pignataro Maggiore og Pastorano.

Hele strekningen var om lag 200 kilometer lang.

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. februar 2011. Besøkt 25. februar 2020.