Verkildalsbotnen

Verkilsdalsbotnen er en trang dalbunn midt i Rondane, omgitt av høye til dels svært bratte fjellvegger.

I vest reiser indre Bråkdalshø seg opp mot Bråkdalsbelgen (1 915 moh.), i syd har man den loddrette nordveggen på Ljosåbelgen (1.948 moh.), i øst troner selve majesteten i Smiubelgin, Trolltinden (2 018 moh.), og i sydøst ligger Steet (1 996 moh.)

Dette er kanskje de villeste og mest bortgjemte delene av Rondane. Hit inn fører ingen stier og svært få fotturister beveger seg dit, og den eneste naturlige inn- og utgangen til Verkilsdalsbotnen er i nord via Verkilsdalen og Døråldalen. Ved inngangen til selve botnen er det riktignok mulig å ta seg opp mot vest gjennom skaret som heter Løyftet på kartet og videre nedover mot Høvringen. Ellers er det mulig å ta seg ut av Verkilsdalsbotnen mot syd ved å gå opp på bandet mellom Hoggbeitet (1 805 moh.) og Steet (1 996 moh.) og derfra ned i Klarabotnen. Det er mye bratt steinur, men kommer man seg ned til Klarabotnen er det enkelt videre ned til Rondvassbu eller Mysuseter.

Selve Verkilsdalsbotnen er dominert av stein mot gråsorte bergvegger, bare avbrutt av noen snøfonner som aldri smelter. Innerst i botnen ligger fjellvannet Verkilsdalsvatnet. Nedover i Verkilsdalen blir omgivelsene frodigere og vennligere, selv om den sorte østveggen på Vassberget kan virke dyster.