Venera 1 var den første interplanetariske romsonden og hadde som mål å nå planeten Venus. Den ble skutt opp 12. januar 1961 av Sovjetunionen og passerte Venus 19. mai samme år. Venera 1 var det andre oppdraget i Venera-programmet.

Venera 1
Venera 1
Venera 1
COSPAR ID1961-003A
Operatør Sovjetunionen
Masse 643,5 kg
Destinasjon Venus
Oppskytning 12. januar 1961, kl 00:34:36 UTC
Oppskytnings­fartøy Modifisert SS-6
Status mislykket

Venera 1 var en viktig milepæl i hvordan romsonder ble designet. Under det meste av flyvningen var spinnet stabilisert. Dette var den første romsonden som gjorde korrigeringer i flytiden ved å gå inn i en 3-aksel stabilisering, fiksert mot solen og stjernen Canopus. Om den hadde nådd Venus hadde den gått inn i en annen type stabilisering, med fiksering mot solen og jorden og for første gang brukt en parabolantenne for å sende data.

Instrumenter

rediger

Venera 1 hadde en masse på 643,5 kg og bestod av en sylinderformet kropp, ca. 2 meter lang, 1 meter i diameter og en halvkule på toppen. Det interne trykket var 1,2 amtosfærer av tørt nitrogen og interne vifter opprettholdt en jevn distribusjon av varme.

To solpaneler sørget for å lade batteriene. En to meter parabolantenne var designet for å sende data fra Venus til jorden på 922,8 MHz. En annen 2,4 meter lang antenne ble brukt for å overføre data mens farkosten fremdeles var nær jorden.

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata