Velimir Khlebnikov

russisk skribent og poet
Velimir Khlebnikov
Chlebnikow.jpg
Født9. november 1885[1]
Malyje DerbetyRediger på Wikidata
Død28. juni 1922[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (36 år)
KresttsyRediger på Wikidata
Gravlagt NovodevitsjijkirkegårdenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker[6], skribent, dramatiker, prosaforfatterRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Sovjet-Russland, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikkRediger på Wikidata
Medlem av SupremusRediger på Wikidata

Velimir Khlebnikov (russisk: Велими́р Хле́бников, psevdonym for Viktor Vladimirovitsj Khlebnikov, født 9. november 1885 i Tundutovo i guvernementet Astrakhan i Russland, død 28. juni 1922 i Santalovo i rajon Kresttsy, oblast Novgorod) var en russisk forfatter. Han var en sentral aktør i den russiske futuristbevegelsen, med ideer som virket vidt i europeisk kulturliv i tiden etter 1910.

Khlebnikov deltok i den mest kjente av de russiske futuristgruppene, Hylaea. Andre kjente fra Hylaea var Vladimir Majakovskij, Aleksej Krutsjonykh, David Burljuk og Benedikt Livshits. Allerede før futurismen hadde fått oppslutning i Russland hadde han skrevet flere viktige dikt. Blant sine samtidige ble han holdt for å være «poetenes poet» og et umerket geni.

Khlebnikov er kjent for dikt som «Trolling gjennom lått», «Bobeobi sang leppene», «Gresshoppen» (alle 1908-09), «Slangetoget» (1910), prologen til futuristoperaen Seier over sola (1913), dramatiske verk som «Dødens feilsteg» (1915), prosaarbeidet «Ka» (1915), og den såkalte ‘superfortellingen’ (сверхповесть) «Zangezi», et slags ekstatisk skuespill, delvis forfattet i kunstspråket zaum.

I sin virksomhet eksperimenterte Khlebnikov med det russiske språk. Han tok utgangspunkt i røttene til språket og fant opp store mengder nyord, og utforsket forskjeller i form og i lydene til enkeltbokstaver i det kyrilliske alfabet. Sammen med Krutsjonykh var han opphavsmann til zaum.

Khlebnikov skrev futurologiske essays om slike ting som den mulige framveksten av massekommunikasjon («Radioen fra fremtiden») og samferdsel og hus («Oss selv og bygningene våre»). Han skildret en verden der folk lever og reiser rundt i flyttbare glassterninger som kan tilpasse seg skyskraperlignende rammeverk, og der all kunnskap kan spres ut over menneskeverdenen gjennom radio og automatisk fremvises på gigantiske boklignende skjermer på gatehjørnene.

I sine senere år ble Khlebnikov opptatt av slavisk mytologi og pytagoreisk numerologi, og dro opp lange «Skjebnesplakater» der han løste opp historiske tidsrom og datoer og lot dem inngå i samspill med tallene 2 og 3.

Khlebnikov døde av slag mens han besøkte vennen Pjotr Mituritsj nær Kresttsy.

ReferanserRediger

  1. ^ biography/Velimir-Vladimirovich-Khlebnikov
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ Grove Art Online, Velimir Khlebnikov, T046451
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Welimir (Wiktor Wladimirowitsch) Chlebnikow, chlebnikow-welimir-wiktor-wladimirowitsch
  5. ^ Find a Grave, 9. okt. 2017, Velimir Khlebnikov, 23972485
  6. ^ Union List of Artist Names, 12. nov. 2018, 500283659, 14. mai 2019

Eksterne lenkerRediger