Varmeforsinking

Varmforsinking, også ofte feilaktig omtalt som varmgalvanisering, er en velkjent, effektiv og rask måte å korrosjonsbeskytte stål på. Metoden har vært kjent siden 1700-tallet og hovedprinsippene i utførelsen er de samme i dag. Galvanisering (også kalt el-forsinkning) medfører et lignende resultat der man i stedet buker elektrolytt. Varmforsinking foregår i faste anlegg med store bad. Stålet blir forbehandlet og dyppes deretter i flytende sink. Etter nedkjøling kan stålet umiddelbart tas i bruk.

I motsetning til maling og galvanisering, der belegget blir liggende utenpå stålet, vil sink og jern reagere med hverandre og danne en jern-/sinklegering ved varmeforsinking. Dette medfører at overflaten blir mer motstandsdyktig mot mekanisk slitasje og mot skader i belegget.

Stålet får en vedlikeholdsfri korrosjonsbeskyttelse i mange tiår. Det finnes eksempler på stål som ble varmforsinket for over hundre år siden, og som fremdeles er rustbeskyttet og fullt anvendelig.

BegrepsforvirringRediger

Begrepsforvirringen stammer fra det faktum at ordet galvanisering har kommet til å brukes generelt om forsterking av en metalls motstand mot korrosjon, og blir dessuten brukt som synonym for forsterking eller herding som ikke har med noen av de tekniske prosessene å gjøre. Ordet galvanisering har sin opprinnelse i Luigi_Galvanis grunnleggende oppdagelser innenfor elektrokjemi.