Vandringsmannen (vise)
«Vandringsmannen» er et skillingstrykk som var godt kjent over hele Norge. Den skal være skrevet i 1880-årene av en mann fra Lunner på Hadeland.
Teksten rediger
- Nu vil jeg en sang til deg min pike sende
og jeg ønsker vil at alt må gå deg vel.
Alltid frisk og glad hvor du deg vil vende
og mitt hjerte ønsker deg et ømt farvel. - O farvel, farvel I glade ungdomsdager
som så hurtig svandt med sang og muntert spill.
Kun i tanken glad jeg vandrer her tilbake
o kun deg min pike deg minnes jeg vel. - For da sang jeg glad som fugl i tause lunde,
og jeg nynnede så mang en elskovssang,
titt ved midnattstid jeg hos min pike slumret,
medens alt på borgen gikk sin vandte gang. - Ofte har jeg stått på borgens gyldne saler,
ofte har jeg drømt meg inn i bedre tid,
jeg sto på terrassen og skuet ned i dalen,
så at solen sank en sommeraften blid. - Hvorfor var du troløs mot meg, unge pike,
hvorfor sønderrev du kjærlighetens bånd.
Var jeg deg for fattig, du var jo den rike,
men o hvorfor rakte du meg vennskaps hånd. - O du var den første kvinne jeg har elsket,
og du blive skal den siste her på jord.
Knust du har mitt hjerte ei jeg hadde ventet
sådan bitter kalk av deg som ga ditt ord. - Men kanskje forbi min hytte du vil ile,
når du sorgfull er, av vennene forlatt
o så kom til meg for der å søke hvile
gå da ei forbi ut i den mørke natt. - Akk forgjeves jeg har ventet mange dager,
og min lille hytte bliver meg for trang
bort herfra jeg drar men hjertet blir tilbake,
titt o pike du meg elsket har en gang. - Nu så vil jeg glad som håndverkssmed utvandre
og nu vil jeg ta min vandringstav i hånd,
kanskje du en tåre da vil med meg blande,
thi vi har jo en gang knyttet vennskaps bånd. - Når av vandring trett jeg øynene vil lukke,
og jeg legger ned min kjære vandringsstav.
Hvem o vil dog blomster til en fremmed plukke,
dersom du ei legge vil dem på min grav.
Kilder rediger
- Per Johan Skjærstad: «Gode gamle viser frem fra glemselen», Gyldendal 1982