Valget i USA 2012 var et valg som ble avholdt tirsdag 6. november 2012. Det ble avholdt valg på president, 33 senatorer og 435 representanter. Elleve stater valgte guvernør, og på Puerto Rico ble det avholdt et valg om hva slags status øygruppen skal ha.

Pengebruk

rediger

Valget i 2012 var det inntil da dyreste i USAs historie. Over seks milliarder dollar (over 34 milliarder kroner) ble brukt av føderale og lokale kampanjer. Som følge av høyesterettsavgjørelsen Citizens United v. Federal Election Commission i 2009, ble det slutt på begrensninger på hvor mye personer og selskap kunne gi, spesielt til såkalte super PACs. Det er estimert at presidentvalgkampen til Mitt Romney brukte 1,2 milliarder dollar, inkludert penger fra blant annet Karl Roves super-pac American Crossroads. Barack Obamas valgkamp og tilknyttede grupper brukte 1 milliard dollar.[1]

  • Mangemilliardæren Sheldon Adelson brukte over 70 millioner dollar på å støtte Mitt Romney, American Crossroads og senatorkandidater.[1]
  • I den viktige vippestaten Ohio brukte valgkampanjene til Obama og Romney 197 millioner dollar på reklame.[2]
  • I samme delstat ble det vist 219 414 politiske tv-reklamer. Av de sto Obamas valgkamp bak 100 674.[3]
  • I senatorvalget i Montana ble det brukt nærmere 50 millioner dollar på blant annet å vise over 100 000 tv-reklamer til en delstat med litt under en million innbyggere.[4]

Presidentvalg

rediger
Se Presidentvalget i USA 2012 for full artikkel.

I Presidentvalget i 2012 vant USAs sittende president, demokraten Barack Obama over republikanernes kandidat Mitt Romney.

Senatorvalg

rediger

Det ble holdt senatorvalg i 33 delstater. 21 demokrater, ti republikanere og to uavhengige plasser var oppe til valg. Av de sittende 33 senatorene hadde ti bestemt seg for å slutte etter sin periode. De som ble valgt, ble valgt for perioden 3. januar 2013 til 3. januar 2019.

Delstat Demokratenes kandidat % Republikanernes kandidat % Tredjekandidat %
Stjerne ved sittende senator. Valgt senator i uthevet skrift. Tredjekandidater som har fått 3,0 prosent eller mer er tatt med i oversikten.[5]
Arizona Richard Carmona 50,2 Jeff Flake 45,4 Marc Victor 4,3
California Dianne Feinstein* 61,6 Elizabeth Emken 38,4
Connecticut Chris Murphy 55,3 Linda McMahon 43,1
Delaware Tom Carper* 66,4 Kevin Wade 29,0 Alexander Pires 3,8
Florida Ben Nelson* 55,1 Connie Mack IV 42,3
Hawaii Mazie Hirono 62,6 Linda Lingle 37,4
Indiana Joe Donnelly 49,9 Richard Mourdock 44,3 Andrew Horning 5,8
Maine Cynthia Dill 13,2 Charlie Summers 30,7 Angus King 52,8
Maryland Ben Cardin* 55,3 Daniel Bongino 26,6 Rob Sobhani 17,0
Massachusetts Elizabeth Warren 53,7 Scott Brown* 46,3
Michigan Debbie Stabenow* 58,3 Pete Hoekstra 38,4
Minnesota Amy Klobuchar* 65,2 Kurt Bills 30,6
Mississippi Albert N. Gore, Jr. 40,3 Roger Wicker* 57,3
Missouri Claire McCaskill* 54,7 Todd Akin 39,2 Jonathan Dine 6,1
Montana Jon Tester* 48,7 Denny Rehberg 44,8 Dan Cox 6,5
Nebraska Bob Kerrey 41,8 Deb Fischer 58,2
Nevada Shelley Berkley 44,7 Dean Heller* 45,9 David Lory VanDerBeek 4,9
New Jersey Bob Menendez* 58,5 Joseph Kyrillos 39,8
New Mexico Martin Heinrich 51,0 Heather Wilson 45,4 Jon Ross Barrie 3,6
New York Kirsten Gillibrand 72,0 Wendy E. Long 26,6
Nord-Dakota Heidi Heitkamp 50,5 Rick Berg 49,5
Ohio Sherrod Brown* 50,3 Josh Mandel 45,1 Scott Rupert 4,6
Pennsylvania Bob Casey* 53,6 Tom Smith 44,7
Rhode Island Sheldon Whitehouse* 64,8 Barry Hinckley 35,2
Tennessee Mark E. Clayton 30,4 Bob Corker* 64,9
Texas Paul Sadler 40,5 Ted Cruz 56,6
Utah Scott Howell 30,2 Orrin Hatch* 65,2 Shaun McCausland 3,1
Vermont John MacGovern 24,8 Bernie Sanders* 71,1
Vest-Virginia Joe Manchin* 60,5 John Raese 36,5 Bob Baber 3,0
Virginia Tim Kaine 52,5 George Allen 47,5
Washington Maria Cantwell* 59,8 Michael Baumgartner 40,2
Wisconsin Tammy Baldwin 51,5 Tommy Thompson 45,9
Wyoming Tim Chesnut 21,6 John Barrasso* 75,9

Folkeavstemning på Puerto Rico

rediger

Puerto Rico ble det arrangert det en folkeavstemning der innbyggerne fikk to spørsmål. Det første spørsmålet var om de ville opprettholde statusen som utenforliggende territorium av USA. 54 prosent svarte nei på spørsmålet. Dermed trådte det andre spørsmålet i kraft. Da ble de spurt om de ønsket å bli en delstat i USA, om de ønsket uavhengighet eller om de ønsket å bli en suveren stat som er assosiert med USA. 61% foretrakk å bli en delstat. Men valget ble kritisert fordi en halv million av de som svarte på det første spørsmålet ikke svarte på det andre.[6]

Denne typen valg har blitt avholdt på Puerto Rico i 1967, 1993 og 1998, og innbyggerne har hver gang ønsket å opprettholde den nåværende statusen.

Referanser

rediger
Autoritetsdata