V2-ordstilling er regelen som noen språk har om at det andre setningsleddet i en fortellende hovedsetning skal være et finitt verbal.

Et eksempel fra norsk:

  • Jeg leste boka i går. (subjekt – verbal – objekt – adverbial)
  • I går leste jeg boka. (adverbial – verbal – subjekt – objekt)

I den andre setningen ble verbalet flyttet fram for å tilfredsstille regelen. «I går jeg leste boka» er en umulig setning på standard norsk.

V2-ordstilling er mest kjent fra de germanske språkene, men finnes også i enkelte andre språk, for eksempel kasjmiri og flere andre dardiske språk. Moderne engelsk har mistet regelen, unntatt i noen faste uttrykk, for eksempel «So am I».

Norsk og andre nordgermanske språk, samt jiddisch, har V2-ordstilling også i bisetninger:

  • Han fortalte at han hadde lest boka i går.

I tysk og nederlandsk står derimot det bøyde verbet tilslutt i bisetninger:

  • Er erzählte, dass er gestern das Buch gelesen hatte.
Autoritetsdata