Åpne hovedmenyen
Åpner en svarteboka på en tilfeldig side og kommer til å lese på det sted hvor djevelen løses, gjelder det å oppholde ham med ugjørlige arbeidsoppgaver til noen kommer som kan binde ham.

Ukyndig bruk av svarteboka er et internasjonalt vandresagn kjent over hele Europa.

HandlingenRediger

Sagntypen forteller om en person som tilfeldig finner svarteboka, åpner den, og kommer i skade for å lese på den siden hvor djevelen løses og kommer settende for å be om tjeneste. Nå gjelder det å oppholde ham med en umulig oppgave (adynaton), til noen kommer som kan binde den onde og gi ham reisepass. Hadde en ikke vært snarraådig og funnet på noe ville den onde ha tatt med seg den som løste ham.

Internasjonalt vandresagnRediger

Sagnet er klassifisert som ML 3020 Inexperienced Use of the Black Book i den systematiske sagnkatalogen. I Norge finnes tallrike varianter av sagnet jevnt fordelt over hele landet fra Rogaland og Vest-Agder til Nordland. Reidar Th. Christiansen lister opp 35 varianter fra Østlandet, 6 fra Telemark, 12 fra Sørlandet, 45 fra Vestlandet, 9 fra Trøndelag og 12 fra Nord-Norge, dvs. 119 norske varianter av sagntypen.

Det er så langt ikke registrert noen varianter av sagnet i Troms og Finnmark, men så er det heller ikke funnet virkelige svartebøker lenger nord enn Beiarn i Nordland. Unntaket er en enkelt svartebok, funnet i Trondenes i Troms, som ifølge Anton Christian Bang skal være tatt med dit fra en proveniens lenger syd i landet.

LitteraturRediger

 
Fanden farer avsted med futen. Illustrasjon ved Theodor Kittelsen, 1907.
  • A. Chr. Bang: Norske Hexe-Formularer og magiske Opskrifter. Ny utgave med forord og registre av Velle Espeland. [Første gang utgitt i 1901-1902]. Ka Forlag. Oslo 2005. ISBN 82-8147-000-3.
  • Reidar Th. Christiansen: The Migratory Legends. A Proposed List of Types with a Systematic Catalogue of the Norwegian Variants. FF Communications N:o 175, s. 28-35.