Ugress er et elektronisk musikk-prosjekt fra Bergen. Bak prosjektet står musikeren Gisle Martens Meyer.

Ugress
Gisle Martens Meyer, Nebular Spool, Shadow of the Beat
OpphavBergen, Norge (2000)
SjangerElektronisk musikk, Breakbeat, Big Beat, Elektronisk rock
Aktive år2000
PlateselskapUncanny Planet Records, Tuba Records/Port Azur
Nettstedhttp://www.ugress.com
Medlemmer
Gisle Martens Meyer
Andre forhold

Med låten «Loungemeister» ble bandet kåret til Årets Urørt i 2002. Ugress har utgitt fire studioalbum, i tillegg til to album med filmmusikk og ett samlealbum. Det første albumet, Resound utgitt i 2002, klatret til andreplass på VG-lista.[1] og ble en stor suksess innenfor norsk elektronisk musikk. For albumet ble Ugress nominert til Spellemannprisen 2002 i klassen årets nykommer og Alarmprisen 2003 i klassen beste electronicaalbum.[2][3] To år senere ble Cinematronics sluppet, etterfulgt av en pause på nesten fire år før neste Ugress-album Unicorn kom ut i januar 2008. Albumet fikk blanda kritikker og nådde ikke opp til de to andre i salg det første året etter utgivelsen.[4] Bandet ble nominert til Alarmprisen 2005 i klassen årets musikkvideo for «Manhattan Sapphire» fra Cinematronics.[5] Mellom 2004 og 2009 utga Meyer tre album under side-prosjektet Nebular Spool. Alle tre er tilgjengelig for gratis nedsalting i mp3-format. I tillegg ga han ut seks EP-er, samt albumene Film music og The B Vault med sanger henholdsvis brukt i film og tidligere ikke utgitte sanger.

Det til nå siste albumet i rekken er Reminiscience, lansert 15. juni 2009. Ugress har hatt jevnt stigende popularitet på streaming- og internett-tjenester som Spotify, Last.fm og Apple iTunes. Salgstallene til artisten skiller seg markant fra flertallet av norske og internasjonale artister ved at det aller meste av salget foregår som nedlastbare elektroniske musikkfiler fra tjenester som Bandcamp, iTunes og Amazon, i tillegg til at inntektene fra streaming har passert inntektene fra salg av (elektronisk nedlastbare) album.[6]

Ugress' musikk kan relateres til andre artister som Crystal Method, Chemical Brothers og Propellerheads. Noen likheter til Röyksopp blir også påpekt, men Ugress er kjent for å ha en «røffere» stil. Ugress bruker ofte små utdrag av lyd fra filmer i låtene sine, såkalt «sampling», og klippene er gjerne fra eldre science fiction- eller skrekkfilmer. Ugress er ikke det eneste av Gisle Martens Meyers prosjekter, men ett av mange i regi av det egendrevne plateselskapet Uncanny Planet Records.

Gisle Martens Meyer har også komponert musikk til TV-serieer og film,[7] og ble nominert til Amandaprisen 2012 i klassen beste musikk for musikken til filmen Pushwagner.[8]

Album rediger

 
Commons:Category
  • E-Pipe – limited edition 12" LP (2000)
  • Ugress Promo EP – limited edition CD (2001)
  • Loungemeister – limited edition 12" LP (2002)
  • Resound (2002)
  • La Passion De Jeanne D'Arc – filmmusikk til en stumfilm – Limited Edition CD (2003)
  • Cinematronics (2004)
  • Cowboy Desperado – Kun promo-CD (2005)
  • Film Music Selected Cues 2002-2006 (2006)
  • The B Vault (Digitalt) (2008)
  • Unicorn (2008)
  • Reminiscience (2009)
  • Collectronics (2010)

Gratis eller delvis gratis EP-er rediger

  • Sophisticated Wickedness (Februar 2006)
  • Retroconnaissance (Mai 2006)
  • Kosmonaut (Oktober 2006)
  • Chromosome Corrupt (September 2007)
  • Schizophonica (Mars 2009)
  • The Lost Ruins (2011)
  • Planetfall (2011)
  • It Came From Beyond Eternal September (21. oktober 2016)

Referanser rediger

  1. ^ Ugress: Resound (VG-lista)
  2. ^ «Nominert til Spellemann». vg.no. 6. januar 2003. Besøkt 31. desember 2023. 
  3. ^ «Alarm-kandidatene er klare». ballade.no. 3. desember 2002. Besøkt 31. desember 2023. 
  4. ^ ugress.com Arkivert 19. juni 2013 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Alarm: De nominerte». dagsavsien.no. 4. februar 2005. Besøkt 31. desember 2023. 
  6. ^ ugress.com Arkivert 15. september 2011 hos Wayback Machine.
  7. ^ «Gisle Martens Meyer». discogs.no. Besøkt 31. desember 2023. 
  8. ^ «Disse kjemper om å vinne Amanda». nrk.no. 21. juni 2012. Besøkt 23. desember 2023. 

Eksterne lenker rediger