Ugra (russisk: Угра) er ei elv i Smolensk og Kaluga oblast i Russland. Den er ei venstre sideelv til Oka, og er 339 km lang, med et nedbørfelt på 15 700 km².

Ved Ugra

GeografiRediger

Ugra har sitt utspring på Smolenskhøydene i den sørøstlige delen av Smolensk oblast, og renner derfra i hovedsakelig østlig retning og passerer inn i Kaluga oblast. Den munner ut i Oka rundt 10 km vest for Kaluga. Jukhnov er den eneste byen ved Ugras hovedløp.

Middelvannføringen 35 km før munningen i Oka er på 90 m³/s. Vannføringen i Ugra varierer imidlertid sterkt gjennom året. I vårløsningen mellom mars og mai er vannføringen svært høy på grunn av snøsmelting. Om sommeren og høsten er vannføringen lav, men med flomperioder i forbindelse med sterk nedbør. Om vinteren er vannføringen konstant svært lav. Under vårflommen kan vannivået i Ugra stige opp mot 11 meter høyere enn om vinteren. Elva er frosset over fra desember til vårløsningen starter i mars.

De største sideelvene er: Vorja, Ressa, Tetsja, Sjanja, Izver og Zjizjala.

HistorieRediger

Ugra har fra tidlig i middelalderen vært grenseelv mellom forskjellige riker. Historier om militære konfrontasjoner ved elva går tilbake til 1147 og vedvarer helt frem til andre verdenskrig. Den mest kjente er Den store konfrontasjonen ved elva Ugra i 1480. Elva var på denne tid grense mellom Storfyrstedømmet Moskva og Storhertugdømmet Litauen. Her samlet hærene til Den gylne horde under Akhmat Khan og til Storfyrstedømmet Moskva under Ivan III seg. Etter en kort trefning stasjonerte hærene seg på hver sin side av elva. Ettersom mongolenes allierte, den litauiske storfyrsten Kasimir IV, ikke dukket opp, og russerne i mellomtiden kunne forsterke sine styrker, trakk styrkene til Den gylne horde seg tilbake mot sør uten kamp. Denne konfrontasjonen blir vanligvis ansett som slutten på det mongolske herredømmet over Russland og begynnelsen på Det russiske rikets oppsving og undergangen til Den gylne hordes rike.