Frigjøringshæren for Preševo, Medveđa og Bujanovac (albansk: Ushtria Çlirimtare e Preshevës, Medvegjës dhe Bujanovcit – UCPMB) var en geriljagruppe som kjempet for uavhengighet fra Serbia for de tre kommunene Preševo, Bujanovac, og Medveđa, hvor de fleste albanere fra sentral-Serbia bor i omkringliggende Kosovoprovinsen. UCPMBs uniformer, prosedyrer og taktikker minnet mye om KLA. UCPMB var aktiv fra 1999 til 2001. Målet for UCPMB var å bryte disse tre kommunene fra Serbia og innlemme dem i Kosovo.

Etter Kosovo-krigens slutt i 1999 ble en Ground Safety Zone (GSZ) etablert mellom Kosovo og Serbia. Jugoslaviske soldater var ikke tillatt inn i denne sonen, kun lett bevæpende politienheter. Sonen inkluderte den albanskdominerte landsbyen Dobrosin, men ikke Preševo.

Tidligere KLA-soldater etablerte fort baser i den demilitæriserte sonen, og serbisk politi ble tvunget til å stoppe patruljeringen i omårdet pga. angrep fra geriljaen. Albanske politikere som var imot KLA ble også angrepet. Zemail Mustafi, visepresident av Bujanovac avd. for Slobodan Miloševićs sosialistiske parti ble drept.

Da NATO så at situasjonen begynte å komme ut av kontroll, tillot de den jugoslaviske hæren inn i sonen 24. mai 2001. Samtidig gav KFOR-opprørene sjansen til å overgi seg, med løfte om at de kun ville ta våpnene og navnene deres.

Mer enn 450 medlemmer benyttet seg av denne muligheten, bl.a Shefket Musliu, kommandøren for UCPMB.