Työväen pääneuvosto

Työväen pääneuvosto var et parlamentarisk organ som opererte under Den finske borgerkrigen og var de rødes motsvarighet til Finlands riksdag. Dets hensikt var å fungere som et parlament og kontrollere den nye regjeringen, Den finske folkedelegasjonen. Työväen pääneuvosto møttes 12. februar 1918–25. april 1918. Valfrid Perttilä, en representant fra Lahtis, ble valgt til dets formann.

Työväen pääneuvosto
Formann Valfrid Perttilä
Grunnlagt		1918
System		Ettkammersystem
Formann		Valfrid Perttilä 1918
Seter		40
Møtested		Helsingfors

I virkeligheten kom aldri Työväen pääneuvosto til å tjene sin opprinnelige hensikt som de rødes besluttende organ, fordi Folkedelegasjonen og Den røde gardes personale hadde den egentlige makten. I tillegg var ikke alltid de valgte representantene tilstede på rådets møter, og enkelte deltok ikke i det hele tatt. Sesjonene ble i begynnelsen holdt i Helsingfors og mot borgerkrigens slutt i Vyborg, hvor Folkedelegasjonen og de rødes øvrige administrasjon ble evakuert 4. april 1918. Ingen av protokollene er bevart, så man vet ikke hvor mange ganger rådet møttes.

Seter

I begynnelsen var det meningen at Työväen pääneuvosto skulle bestå av 35 medlemmer, men etterhvert steg antallet til 40. Medlemmene representerte fire arbeiderorganisasjoner i overensstemmelse med en kvoteordning man hadde blitt enig om:

Finlands sosialdemokratiske parti hadde 15 seter, Suomen ammattijärjestö (Finska Landsorganisationen) og Den røde garde hadde begge ti seter og Helsingin Työväenjärjestöjen Eduskunnalla (som ble etablert etter Februarrevolusjonen i Russland) hadde fem seter. Sistnevnte trakk seg fra ett sete, slik at sosialdemokratene fikk en representant fra hver valgkrets.

Lapplands valgkrets og Vasas nordlige valgkrets ble stående uten representanter. Dette gjorde det i sin tur mulig for Finlands Svenska Socialdemokrater og sosialdemokratenes kvinneforbund å få inn sine representanter.

Stuktur og forfatning

Työväen pääneuvosto ble opprettet sammen med Folkedelegasjonen kort tid etter at Borgerkrigen hadde brutt ut 25.–26. januar 1918. Dette var ment å være en midlertidig løsning, og den endelige regjeringsform skulle man komme fram til med folkets støtte.

Rådets første sesjon ble holdt 12. februar 1918, da fem komitéer ble satt opp:

• Komitéen for konstitusjonelle anliggender
• Komitéen for juridiske anliggender
• Finanskomitéen
• Komitéen for militære og økonomiske anliggender
• Komitéen for utenrikske anliggender

Komitéen for konstitusjonelle anliggender begynte umiddelbart å gjøre et utkast til forfatning, som ble godkjent av rådet - med noen endringer - på dets møte 18. februar 1918.

Ifølge forfatningen utøvde rådet den øverste besluttende myndighet sammen med Folkedelegasjonen. Rådet kunne utnevne og avskjedige medlemmer av Folkedelegasjonen, og den hadde også myndighet til å endre eller oppheve enhver beslutning fattet av Folkedelegasjonen. Rådets medlemmer hadde også rett til å stille spørsmål til Folkedelegasjonens medlemmer, som måtte besvare dem umiddelbart eller på neste rådsmøte. Avgjørelser kunne vedtas med en simpel majoritet. En ⅔-majoritet var imidlertid påkrevd da det gjaldt restriksjoner i taleretten.

Presidentskap

• Valfrid Perttilä (formann)
• August Lehto (første-viseformann)
• Kaarlo Tuominen (andre-viseformann)
• Väinö Jokinen (sekretær)