Tumbuka (folk)
Tumbuka er en bantuspråklig folkegruppe i områdene rundt Mzuzu i Malawi, øst i Zambia og sør i Tanzania.
Tumbukaenes opprinnelse antas å ha vært i Kamerun, hvorfra de innvandret en gang mellom 1200- og 1500-tallet.[trenger referanse] På 1600- og 1700-tallet fulgte flere bølger innvandrende fra nord og nordvest som bosatte seg blant tumbukaene og tok til seg deres språk og tradisjoner.[trenger referanse] På midten av 1800-tallet erobret ngunier fra Natal området.[trenger referanse] De begynte også å tale tumbuka (ChiTumbuka).
Tumbukaene i det nordmalawiske Rumphi-distriktet ble frem til midten av 1800-tallet og etter et avbrudd under kolonitiden regjert av Chikulamayembe-dynastiets høvdinger.
Tumbukaene er for det meste jordbrukere, dyrker mais og tobakk og driver kvegdrift. Deres antall i Malawi anslås til 750.000 til en million.[trenger referanse] I Zambia kan det være 400.000.[trenger referanse] Johnstone/Mandryk (2001) skriver 940.000 og 392.000.[trenger referanse] Tumbukaene legger vekt på god utdannelse, men mange av de best utdannede flytter fra det nordlige Malawi for å arbeide i Lilongwe eller Blantyre.[trenger referanse]
Tradisjonelle musikinstrumenter er munnbuen mtyangala som bare spilles av kvinner, lamellofonen malimba, en med underhengte kalebassen forsterket xylofon og forskjellige rangler som benyttes til dans.[trenger referanse] En av danseformene er knyttet til besettelseskulten vimbuza og ledsages av metallrangler av ngoma-tromme brukt av kvinner. Kalebassmunnbuen ugubu holdes ikke lenger i særlig hevd.[trenger referanse]
Litteratur rediger
- Donald Fraser: Winning a primitive people : sixteen years' work among the warlike tribe of the Ngoni and the Senga and Tumbuka peoples of Central Africa. New York 1914, S. 112–195 Princeton Theological Seminary Library. Archive.org
- Steven Friedson: Dancing Prophets: Musical Experience in Tumbuka Healing. Chicago Studies in Ethnomusicology, University of Chicago Press, 1996
- H. L. Vail: Religion, language and the tribal myth : the Tumbuka and Chewa of Malawi. In: J. M. Schoffeleers: Guardians of the land; essays on Central African territorial cults. 1979, S. 209–233