True Beauty (hangul koreansk: 여신강림; romanisert koreansk: Yeosin-gangnim) er en sørkoreansk TV-serie produsert og sendt av tvN i 2020.[1] Den er basert på webtoonen med samme tittel

True Beauty
orig. 여신강림
Generell informasjon
SjangerRomantisk komedie
Prod.landSør-Korea
Sesonger1
Episoder16
SpråkKoreansk
Basert påTrue Beauty
Foran kamera
MedvirkendeMun Ga-young
Cha Eun-woo
Park Yoo-na
Hwang In-Yeop
Bak kamera
Prod.selskapStudio N
Sending
Periode9. desember 20204. februar 2021
TV-kanalTVN
Eksterne lenker
IMDb
Offisiell nettside

Handling

rediger

Lim Ju-kyung er en 18 år gamle videregående student, som har et mindreverdighetskompleks på grunn av utseendet hennes. Hun har blitt konstant blitt plaget og diskriminert av sin egen familie og blir mobbet av jevnaldrende, på grunn av sitt stygge utseende. Hun begynner å lære seg å bruke sminke, ved å se på sminke-videoer på Internett. Hun begynner å mestre dette rett før hun skal begynne ved en ny skole, og dette viser seg å transformere henne ettersom hun raskt blir veldig populær på skolen. Men til tross for hennes nyvunne popularitet, anser Ju-kyung seg fremdeles som stygg under all sminken. Det er hennes aller største frykt at hennes jevnaldrende skal se hennes virkelige ansikt.

Dette går dessverre i oppfyllelse når hennes utrolig kjekke, populære og mystiske klassekamerat Lee Su-ho (spilt av Cha Eun-woo) kjenner henne igjen uten sminke. Lee Su-ho er veldig populær blant de kvinnelige studentene ved skolen, men han misliker å være det konstante sentrum for denne oppmerksomheten. Lee bærer også på sin egen frykt, og han har på en mørk hemmelighet – en tragisk hendelse i fortiden – som har forfulgt ham i lang tid. Han og hans tidligere beste venn, Han Seo-jun (spilt av Hwang In-youp) har også tatt avstand fra hverandre på grunn av denne hendelsen.

Roller

rediger
Skuespiller Rolle
Moon Ga-young Lim Ju-kyung
Cha Eun-woo Lee Su-ho
Hwang In-youp Han Seo-jun
Park Yoo-na Kang Su-jin

Referanser

rediger
  1. ^ «True Beauty». Korea JoongAng Daily - in cooperation with The New York Times. 2. desember 2020. Besøkt 7. desember 2020. 

Eksterne lenker

rediger


Autoritetsdata