Tronfølgeloven var en norsk lov som dikterte hvem som kunne påberope seg retten til den norske kongetronen. Ved innførselen i 1163 gjorde denne slutt på tradisjonen om at enhver kongssønn kunne bli konge, en skikk som var nedfestet i lov fra Olav den helliges dager.

Tronfølgeloven av 1163

rediger

Tronfølgeloven av 1163 ble til som en følge av en allianse mellom kirken og den norske statsmakten. Etter at Norge hadde fått sin egen erkebiskop i 1152-53, begynte kirken å arbeide for økt grad av selvstendighet og større inntekter, og det var også ønskelig at det skulle bli slutt på de mange konfliktene mellom ulike tronkrevere. Erkebiskop Øystein Erlendsson startet derfor et samarbeid med stormannen Erling Skakke, som var gift med datteren til Sigurd Jorsalfare og hadde sønnen Magnus med henne. Magnus var ikke kongssønn og hadde etter gammel skikk ikke krav på å bli konge, men kirken ønsket ham på tronen fordi han var ektefødt. Magnus ble kronet til konge i 1163 og Tronfølgeloven ble vedtatt samtidig. Loven forbød samkongedømme og dikterte at det var kongens eldste, ektefødte sønn som skulle ha førsterett på tronen. Kirken skaffet seg samtidig innflytelse over kongevalget ved at biskopene fikk vetorett dersom de mente at kandidaten ikke var skikket til å styre landet.

Endringer

rediger

Kong Håkon Håkonssons tronfølgelov av 1260 påbød enekongedømme og sa at kongens eldste ektefødte sønn skulle arve tronen. Senere fikk sønnesønnen Håkon V Magnusson denne endret ettersom han ikke fikk noen sønner; fra 1273 kunne også dattersønner arve tronen.

Moderne tid

rediger

Norges Grunnlov av 1814 spesifiserte at det var eldste ektefødte sønn av kongen som skulle arve tronen; dette ble endret ved lov i 1990 slik at kjønnet ikke spiller noen rolle - eldstefødte barn arver tronen. Dersom kongen er barnløs faller det til Stortinget å avgjøre kongevalg etter at kongen har kommet med et forslag iht. §7.

Litteratur

rediger
  • Steen, Sverre: Tronfølgeloven av 1163 og konungstekja i hundreåret etter. (1949)

Eksterne lenker

rediger