Trommesyke

Trommesyke er en sykdom som kommer av oppblåst vom hos drøvtyggere. Dette kommer av feil fôr, eller for brått skifte av fôr, eller ved at ett fremmedlegeme setter seg fast i spiserøret (dette kalles sekundær trommesjuke). Dette er en fordøyelsessykdom som kan føre til at dyret dør i løpet av noen få timer dersom det ikke får behandling.

Forekomst

Trommesyke kan oppstå hos alle drøvtyggere, og er vanlig å se ved utstrakt bruk av kraftfôr og ved bruk av feil fôr. Den er vanligere i konvensjonelt husdyrhold enn i økologisk og biodynamisk husdyrhold, der det som oftest brukes mindre kraftfôr. Sykdommen opptrer oftest på storfe, og disponerende faktorer er beite som inneholder vekster med mye saponiner.

Symptom

Symptomer på trommesyke er oppblåst buk og generelle tegn på smerter i mageregionen. Dette kan føre til at dyrene står og sparker seg på buken, og slutter å spise. Slik adferd ser man oftest i sykdommens første fase. Senere blir dyret stående nærmest stille, og litt sprikende med beina. Da vil dyret svette voldsomt av smertene, og noen ganger også skrike. Rett før dyret dør inntrer pusteproblemer forårsaket av at innvollene klemmer mot mellomgulvet. Man kan også se andre generelle symptomer på at organer og organsystemer begynner å kollapse. Dødsårsaken er at vomma har trykket så hardt mot mellomgulvet at det har revnet. Vomma kan også revne. I så fall vil vomvæska, som er full av mikrober, komme inn i bukhulen. Dette kan forårsake bukhinnebetennelse, og utfallet vil i så fall nesten uten unntak være at dyret vil dø. Trommesyke kan også ha dødelig utgang fordi ulike andre organer svikter. Nyrer, lever, milt og hjerte er særlig følsomme for overtrykk.

Årsak

Trommesyke oppstår som regel av én av følgende to årsaker:

• Mikrobene i vomma har startet en feilgjæring, som følge av for mye lettfordøyelig fôr i forhold til tungfordøyelig grovfôr. Da begynner mikrobene å formere seg kraftig, samtidig som de bryter ned næringen i fôret. Alle friske drøvtyggere produserer en viss mengde med gass hele tiden, denne «rapes» opp etter som den blir produsert i vomma. Hos ei voksen ku kan dette dreie seg om 800-1400 liter i døgnet. Disse gassene er hovedsakelig karbondioksid og metan samt små mengder av andre gasser. Overproduksjon av gass kan imidlertid forårsake sykdom. Det kan også være fremmedelementer i fôret som forårsaker at mikrobene produserer ekstra meget gass. I noen tilfeller har man ikke sørget for riktig balanse mellom ulike mikrobetyper i det mer lettfordøyelige grovfôret. Når det på denne måten dannes gass i vomvæsken blir det bobler og skum på overflaten og små gassbobler i hele vomvæsken. Det blir et undertrykk i vommen som kan sammenlignes med effekten av å skru opp korken på en brusflaske. Skummet i vommen vil, sammen med gress og andre eventuelt andre legemer, flyte opp til punktet der vommen er forbundet med spiserøret. Det danner seg en propp som forhindrer at vomgassen kan slippe ut. Gassen vil i stedet blåse opp vommen som en ballong.
• Den andre hovedårsaken til trommesyke er at et fremmedlegeme, for eksempel en kålrot, har satt seg fast i halsen på dyret.

Behandling

Den enkleste behandlingen mot trommesyke er å leie dyret opp ei låvebru eller en bratt oppoverbakke. Da vil vomvæsken få en hellning slik at det blir større avstand mellom væsken og spiserøret, og vomgassen har større mulighet for å slippe ut. Denne metoden kan gjerne kombineres med å tvinge olje i dyret; renset parafin eller vegetabilsk olje er best til dette bruk, men i nødsfall kan man bruke motorolje eller lignende. Hydraulikkolje er likevel ikke tilrådelig å bruke, fordi slik olje er særdeles helseskadelig for dyret. Annen skumhemmende, ikke-giftig væske kan også brukes.

Dersom man ikke kan bedre tilstanden med skumdempende midler kan bukveggen og vomma perforeres med ett vomtrokar. Dette gjøres av veterinærer for å la gassen slippe ut. Det er viktig at trokaret blir sittende til vomveggen har grodd fast i bukveggen for at vomsaft ikke skal komme ut i bukhulen. I nødstilfeller kan det være indisert å evakuere gassen i vomma ved å stikke hull med en ren kniv.

Forebygging

Det er flere måter å forebygge trommesyke på. Ved dyrehold der det blir brukt mye kraftfôr bør foringen skje flere ganger om dagen, slik dyrene spiser relativt lite på én gang. Hos melkekuer er det vanlig å dele ut fôret fire ganger om dagen. Man bør også unngå å gi kraftfôr når vomma er tom for grovfôr. Dette er viktig fordi grovfôret gir vommikrobene noe tungt fordøyelig å jobbe med, og dette reduserer mikrobenes gassproduksjon. En drøvtyggers fôrrasjon bør generelt bestå av mest mulig grovfôr, fordi fordøyelsen deres er best tilpasset slik diett. Forandringer i fôrrasjonen bør generelt gjøres over lengre tid, helst to uker eller mer. Endringen gjøres ved å gi dyra gitt gradvis større mengder av den nye fôrtypen og mindre av den gamle. Særlig når dyra om våren slippes ut på et friskt beite med mye kløver bør de i begynnelsen kun få beite ute i korte intervaller. Gradvis kan man gi dem mer tid på utebeitet, samtidig som man følger særlig nøye med på om noen av dyra viser tegn på å utvikle trommesyke.

Det er heller ikke heldig med for mye kålvekster og andre grønnsaker i fôret.

Litteratur

• Gjefsen, Torgeir: Fôringslære. Landbruksforlaget, 1991. ISBN 82-529-1433-0 (s. 347 og 348)