Trollmannens hatt
Trollmannens hatt (svensk Trollkarlens hatt) en barnebok fra 1948 av den finlandssvenske forfatteren Tove Jansson. Det er den tredje boken i serien om Mummitrollet, og den boken som ble hennes egentlige gjennombrudd.[2][3][4]
| Trollmannens hatt | |||
|---|---|---|---|
| orig. Trollkarlens hatt | |||
| Forfatter(e) | Tove Jansson | ||
| Språk | Svensk | ||
| Sjanger | Barnebok | ||
| Utgitt | 1948 | ||
| Originalutgave | 1948 | ||
| Norsk utgave | 1960 | ||
| Forlag | Schildts | ||
| Illustratør(er) | Tove Jansson | ||
| Oversetter(e) | Gunnel Malmström | ||
| Sider | 168 | ||
| OCLC | 271863094 | ||
Boken ble først refusert av Söderströms forlag i 1947, til tross for at de hadde gitt ut de to første mummibøkene. I 1948 ble boka antatt av Schildts förlag.[2][5][1] Den ble i 1950 den første av Janssons bøker som ble utgitt på engelsk, og fikk den engelske tittelen Finn Family Moomintroll.[6] I Norge ble boken utgitt på Aschehoug forlag i 1960.[3][7]
Handling rediger
Boken utspiller seg i løpet av noen sommermåneder,[2][8] og innledes med at Mummitrollet finner en hatt som viser seg å ha magiske egenskaper. Alt som legges i hatten forvandles, noe som leder til merkverdigheter og forvekslinger. Et eggeskall som blir lagt i hatten forvandles til fem skyer som Mummitrollet og hans venner svever rundt på. Neste dag har skyene forsvunnet og ingen vet hvor de kom fra. Mens de leker gjemsel bruker Mummitrollet hatten som et gjemmested; han forvandles til et motbydelig vesen og ingen av hans venner kjenner ham igjen.
Etter å ha forstått hattens egenskaper og brukt den til å forvandle en del saker, bestemmer mummifamilien seg for å kvitte seg med den, så de kaster den i elva. Senere den dagen henter Mummitrollet og Snusmumrikken hatten, og gjemmer den i en grotte ved havet. Mummifamilien reiser til Hattifnattenes øy i en båt de finner, og Mummihuset forvandles til en jungel når Mummimamma ved et uhell slipper en bukett med rosa stauder i hatten. I løpet av natten visner jungelen og de døde vekstene brukes som ved.
Tufsla og Vifsla kommer til dalen bærende på en stor koffert som inneholder Kongerubinen, som de stjal fra Hufsa. Etter hvert går Hufsa med på å bytte rubinen mot Trollmannens hatt.
Mummifamilien ordner til en fest for å feire at de har funnet igjen Mummimammas veske. Under festen kommer Trollmannen (med en ny hatt) og krever Kongerubinen, men Tufsla og Vifsla nekter å gi den fra seg. For å muntre opp seg selv gir Trollmannen alle på festen ett ønske. Tufsla og Vifsla ønsker seg en eksakt kopi av rubinen som de gir til ham - Dronningsmaragden.
Tolkning rediger
Sonja Hagemann skriver at «det slynger seg som et ledemotiv gjennom boken at gleden over tingenes skjønnhet er dypere og varigere enn eiergleden.»[9]
Boel Westin peker på at undergangsstemningene fra den forrige boken (Kometen kommer) er borte, og at boken preges av livslyst og lengsel.[1] Westin peker også på forholdet mellom skjønnhetsglede og eierglede, og dertil på magiske forvandlinger og kjærlighetens kraft.[1]
Referanser rediger
- ^ a b c d Boel Westin. Tove Jansson: ord, bild, liv. Stockholm: Bonniers, 2007. Side 207-220; 519. ISBN 978-91-0-011325-4
- ^ a b c «Tove Jansson läser Trollkarlens hatt». svenska.yle.fi (svensk). YLE. 6. mai 2014. Besøkt 4. desember 2021. «Trollkarlens hatt utspelar sig en sommar i Mumindalen. Sniff, Snusmumriken och Mumintrollet hittar en hatt, som visar sig ha magiska egenskaper. Allt som placeras i hatten förvandlas, vilket leder till märkligheter och förväxlingar. | Trollkarlens hatt är den tredje muminboken av Tove Jansson. Den kom ut första gången 1948 i Finland på Schildts förlag och blev hennes egentliga genombrott.»
- ^ a b Tove Jansson (1960). Trollmannens hatt. Oslo: Aschehoug.
- ^ Trollkarlens hatt; Tove Janssons mumintroll, zein.se
- ^ Tordis Ørjasæter (1985). Møte med Tove Jansson. Oslo: Gyldendal. s. 77-78. ISBN 8205165114.
- ^ «Tove Jansson: Love, war and the Moomins». BBC News (engelsk). 13. mars 2014. Besøkt 4. desember 2021.
- ^ Omslag på ulike utgaver av boken; moomintrove.com
- ^ Lotta Olsson (23. juli 2014). «Nu gråtsla du inte mersla». Dagens Nyheter. Besøkt 11. mai 2015.
- ^ Sonja Hagemann (1967). Mummitrollbøkene: en litterær karakteristikk. Oslo: Aschehoug. s. 23.