Trata er det greske ordet for tråler, men det fantes en interessant båttype på begynnelsen og midten av 1900-tallet for fiske på grunt farvann som var kalt «trata» eller tråler knyttet til den åredrevde båtens funksjon. Den er nå forsvunnet som en av de siste båtene som hatt åredrift som viktigste fremdrift på middelhavsområdet.

Trata-båten hadde et veldig spesielt spissgattet skrog på 10 til 12 meter lengde med et «nebb» kalt spirouni over vannlinjen på forstevnen som nedstammet fra sperone-baugen som hadde eksistert i mange århundrer på vestlige Middelhavet. Båten var et rofartøy med tre til seks par årer som sjelden hadde tatt seil i bruk. Riggingen bestod av en mast som kunne tars av, med en latinerseil, men de største hadde to master med latinerseil og klyverseil til spirouni-nebbet.

I 1700-tallet og 1800-tallet var trata-båtene også ideelt som et smuglerfartøy og sjørøverskip med sin hurtighet. Oftest hadde man skjult seg i en hule for deretter å gå til angrep på et skip som passerte forbi, og senere etterlatt båten på strenden mens sjørøverne kom seg opp til fjellene med byttet. Senere ble båttypen brukt som en tråler ved fiske med store netter fra øyene Samos, Spetses, Skiathos, Limnos, Syros, Kalymnos og Mytilene.

Bare én trata fremdeles eksisterer etter å ha blitt bygd som en velstående privatbåt i 1929.