Trassvisa hennes Tora

«Trassvisa hennes Tora» er en norsk vise der teksten ble skrevet av Alf Prøysen i 1964. Mest kjent er visa med Egil Monn-Iversens tonesetting fra 1988. Sangen handler om en jente som er alene på fest på lokalet, og når hun endelig treffer den store kjærligheten så er den umulig/forbudt.[1]

Teksten sto første gang på trykk i Arbeiderbladet den 16. mai 1964, da som et dikt under tittelen «Ekte lykke». Samme året kom boken «12 viser på villstrå» ut, og der dukker teksten opp på nytt, men denne gangen under tittelen «Trassevisa hennes Tora»[2]. Senere forsvant e-en fra tittelen, og gikk under tittelen «Trassvisa hennes Tora» eller «Trassvisa (hennes Tora)».[1]

Egil Monn-Iversen skrev melodien til forestillingen «Nå seile vi på Mjøsa...» som hadde premiere på Det norske teatret i 1989[3]. Det var gjennom denne tonesettingen at visen gikk inn i folks bevissthet[1].

Låten ble med Monn-Iversens tonesetting utgitt på platen «Viser for gærne jinter» (en plate utelukkende med melodier av Egil Monn-Iversen) i 1990 med Mari Maurstad på vokal, og Kari Stokke på piano[4]. Etter dette er visa utgitt på en rekke utgivelser, og blitt fremført av blant andre Maj Britt Andersen, Ingrid Olava, Terje Strømdahl, Inger Lise Rypdal, Knut Anders Sørum, Pust, Anders Rogg, Britt Langlie og Nora Brockstedt[5].

ReferanserRediger

  1. ^ a b c NRK. «Dagens Prøysen: Trassvisa hennes Tora». Besøkt 15. juli 2016. 
  2. ^ «12 viser på villstrå - Nasjonalbiblioteket». urn.nb.no. Besøkt 15. juli 2016. 
  3. ^ «Nå seile vi på Mjøsa . . . - Sceneweb». sceneweb.no. Besøkt 15. juli 2016. 
  4. ^ Rockheim (30. november 1989). «Viser for Gærne Jinter « Kari Stokke + Mari Maurstad « Rockipedia». Besøkt 15. juli 2016. 
  5. ^ Rockheim. «Trassvisa - Rockipedia». Rockipedia. Besøkt 3. august 2016.