Transitivitet

Transitivitet er en grammatisk kategori innenfor verbmorfologien.

Eksempler på transitivitetRediger

  • Magnus slår Siv. («Siv» er det direkte objektet til «slår»)
  • Han gir henne en tjatring . («tjatring» er det direkte objektet til «gi», og «henne» er det indirekte objektet.)

I første eksempel finner vi et monotransitivt verb – «slår» – som tar kun ett objekt, mens «gir» i eksempel nummer to er et ditransitivt verb, det tar to objekter. Tritransitive verb, som tar tre objekter, forekommer nokså sjelden.

Intransitive verbRediger

Verb som ikke tar objekt i det hele tatt kalles intransitive, et eksempel er «å løpe».

Ambitransitive verbRediger

Nok en kategori er såkalt ambitransitive verb (parverb), noe som volder språkbrukerne problemer. Disse kan være enten transitive eller intransitive, og skiller seg i preteritumsbøyningen:

  • Huset brant til grunnen.
  • Jeg brente hekser.

En god gammel huskeregel fra skoledagene går som følger: Transitive verb tar objekt, intransitive verb tar det ikke.