Transitional Government of National Unity (Namibia)
Transitional Government of National Unity (TGNU), også vanligvis kalt for Interim Government, var den midlertidige regjeringen i Sydvest-Afrika (Namibia) fra 1985 til 1989.
Bakgrunn
redigerEtter Turnhalle Constitutional Conference 1975–1977 ble de første flerrase-valgene holdt i det okkuperte territoriet i 1978. Både en nasjonalforsamling og et ministerråd ble innstiftet. Dirk Mudge ble formann for ministerrådet. Allerede i 1972 hadde FN bestemt at SWAPO skulle være «den eneste legitime representanten» for Namibias folk,[1] men Swapo hadde ikke blitt invitert til Turnhalle-konferansen og boikottet det påfølgende valget. FNs sikkerhetsråd erklærte derfor valget for ugyldig og interimregjeringen for illegitim.[2]
Etter en inngripen av Sør-Afrikas generaladministrator gikk ministerrådet av. Sør-Afrika godkjente 18. januar 1983 oppløsningen av både det lovgivende og utøvende organet uten at nye valg var planlagt og overtok igjen full administrativ myndighet over Sydvest-Afrika.[3][4]
Det påfølgende maktvakumet ble fylt av de sørafrikanske administratorene. Willie van Niekerk tiltrådte 1. februar 1983 som generaladministrator for Sydvest-Afrika og Jan F. Greebe tiltrådte som chief executive officer. En juridisk kommisjon ble oppnevnt. Oppfordret av resolusjon 532 til FNs sikkerhetsråd for å påskynde frigjøringen av territoriet, ble et statsråd etablert i mai 1983. Dette rådet ble i september overflødiggjort gjennom etableringen av Multi-Party Conference (MPC), som bestod av 19 partier, men som igjen utestengte SWAPO.[5] MPC kunngjorde i 1984 Windhoek Declaration of Basic Principles[6] og antok i 1985 Bill of Fundamental Rights and Objectives. I sistnevnte ble Sør-Afrika anmodet om å etablere Transitional Government of National Unity.[7]
Opprettelse
redigerTransitional Government of National Unity ble 17. juni 1985 innsatt av den sørafrikanske generaladministratoren. Dens lovgivende og utøvende handlinger måtte godkjennes av Sør-Afrika.[7] Den nylig utnevnte generaladministratoren Louis Pienaar hadde rett til å nedlegge veto mot alle lover.[8] TGNU ble oppfattet som en klientregjering til Sør-Afrika, som etterstrebet moderate reformer, men som ikke var i stand til å sikre seg anerkjennelse fra FN.[9]
Organet ble dominert av Democratic Turnhalle Alliance (DTA). Det midlertidige statsstyret bestod av en Nasjonalforsamling på 62 medlemmer og et Ministerråd på åtte medlemmer. Plassene ble fordelt slik at DTA fikk 22 og de fem mindre partiene fikk åtte plasser hver: Labour Party (LP), National Party of South West Africa (NP), Rehoboth Free Democratic Party, South West Africa National Union (SWANU) og SWAPO Democrats (SWAPO-D).[8]
DTAs stilling var imidlertid ikke like sterk som etter valget i 1978, da det innehadde 41 av 50 plasser. Nå kunne de fem mindre partiene lett nedstemme DTA.[10]
TNGU ble 1. mars 1989 oppløst i henhold til betingelsene framsatt i resolusjon 435 til FNs sikkerhetsråd[3] for å gi plass til en uavhengig regjering, som ville bli utnevnt på grunnlag av resultatet av parlamentsvalget i november 1989. SWAPO vant valget, men oppnådde ikke et 2/3-flertall, som hadde gjort det mulig for partiet å skrive grunnloven alene.[11][12]
Formenn
redigerTGNU ble ledet på en tre måneders roterende basis av dens medlemmer.[a]
| Navn (født–død) |
Embetstid | Parti | Ref |
|---|---|---|---|
| Dawid Bezuidenhout (1935–1998) |
17. juni 1985–16. september 1985 | Labour Party | [13] |
| Hans Diergaardt (1927–1998) |
17. september 1985–16. desember 1985 | Rehoboth Free Democratic Party | [13] |
| Moses Katjikuru Katjiuongua (1942–2011) |
17. desember 1985–16. mars 1986 | SWANU | [13] |
| Fanuel Kozonguizi (1932–1995) |
17. mars 1986–16. juni 1986 | Democratic Turnhalle Alliance | [13] |
| Andrew Matjila (1932–) |
17. juni 1986–16. september 1986 | Democratic Turnhalle Alliance | [13] |
| Dirk Mudge (1929–) |
17. september 1986–16. desember 1986 | Democratic Turnhalle Alliance | [13] |
| Ebenezer van Zijl (1931–2009) |
17. desember 1986–31. januar 1987 | South West National Party | [13] |
| Andreas Shipanga (1931–2012) |
1. februar 1987–30. april 1987 | SWAPO Democrats | [13] |
| Dawid Bezuidenhout (1935–1998) |
1. mai 1987–31. juli 1987 | Labour Party of Namibia | [13] |
| Jan de Wet (1927–2011) |
1. august 1987–17. januar 1988 | South West National Party | [13] |
| Moses Katjikuru Katjiuongua (1942–2011) |
18. januar 1988–17. april 1988 | South West African National Union | [13] |
| Andrew Matjila (1932–) |
18. april 1988–17. juli 1988 | Democratic Turnhalle Alliance | [13] |
| Dirk Mudge (1929–) |
18. juli 1988–17. oktober 1988 | Democratic Turnhalle Alliance | [13] |
| Andreas Shipanga (1931–2012) |
18. oktober 1988–desember 1988 | SWAPO Democrats | [13] |
| Andrew Matjila (1932–) |
Desember 1988–januar 1989 | Democratic Turnhalle Alliance | [13] |
| Harry Booysen (1943–) |
Januar 1989–28. februar 1989 | Labour Party of Namibia | [13] |
Fotnoter
rediger- ^ Regjeringen bestod under utnevnelsen i 1985 av følgende ministre: Dawid Bezuidenhout, Minister of Transport, Hans Diergaardt, Minister of Local Authorities and Civic Affairs, Moses Katjiuongua, Minister of Manpower, National Health and Welfare, Jariretundu Kozonguizi, Minister of Justice, Information, Post and Telecommunication, Andrew Matjila, Minister of Education and Central Personnel Institution, Dirk Mudge, Minister of Finance and Government Affairs, Eben van Zijl, Minister of Agriculture, Water Affairs and Fisheries og Andreas Shipanga, Minister of Nature Conservation, Mining, Commerce and Tourism.
Referanser
rediger- ^ «Namibia profile – Timeline». BBC News. BBC. 2. desember 2019. Besøkt 27. april 2020.
- ^ Nohlen, Dieter; Krennerich, Michael; Thibaut, Bernhard (1999). Elections in Africa: a data handbook. Oxford University Press. s. 660. ISBN 0-19-829645-2. Besøkt 27. april 2020.
- ^ a b «Democratic Elections in Namibia. An International Experiment in Nation Building» (PDF). National Democratic Institute for International Affairs. Juni 1989. s. 12.
- ^ Owen, Robert C. (Vinteren 1987–88). «Counterrevolution in Namibia». Airpower Journal. Arkivert fra originalen 31. desember 2016. Besøkt 28. april 2020.
- ^ Dierks, Klaus. «Chronology of Namibian History, 1983». klausdierks.com. Besøkt 27. april 2020.
- ^ Dierks, Klaus. «Chronology of Namibian History, 1984». klausdierks.com. Besøkt 27. april 2020.
- ^ a b Dierks, Klaus. «Chronology of Namibian History, 1985». klausdierks.com. Besøkt 27. april 2020.
- ^ a b «Democratic Elections in Namibia. An International Experiment in Nation Building» (PDF). National Democratic Institute for International Affairs. Juni 1989. s. 13.
- ^ «DTA Down but Not Out». RehobothBasters.org. 22. oktober 2004. Besøkt 27. april 2020.[død lenke]
- ^ Mudge, Dirk. The art of compromise: Constitution-making in Namibia (PDF). Konrad Adenauer Foundation. s. 126. Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 27. april 2020.
- ^ «Namibia». Tiscali Encyclopedia. Arkivert fra originalen 1. januar 2010. Besøkt 28. april 2020.
- ^ Wren, Christopher S. (15. november 1989). «Namibia Rebel Group Wins Vote, But It Falls Short of Full Control». The New York Times. Besøkt 28. april 2020.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p «Namibia». World Statesmen.org. Besøkt 28. april 2020.