Trafikksikkerhetshåndboken

Trafikksikkerhetshåndboken gir oversikt over aktuell kunnskap om virkninger av trafikksikkerhetstiltak. Hovedfokuset i boken er hvor effektive tiltakene er for å redusere ulykker eller skader ved ulykker. Ulykkesstudiene som boken bygger på, er så langt det er mulig oppsummert ved hjelp av meta-analyse. Boken er ment som et hjelpemiddel for alle som jobber med trafikksikkerhet, enten det er politisk, administrativt og forskning[1]. Reviderte kapitler legges fortløpende ut på websiden[2] hvor innholdet er gratis tilgjengelig.

Trafikksikkerhetshåndboken har tidligere blitt utgitt på en rekke språk, men oppdateres og publiseres nå kun på norsk, på håndbokens nettside.

Boken har vært finansiert av Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet siden arbeidet med den ble startet i 1978. I 2010-2011 bidro og det svenske Trafikverket også. Trafikksikkerhetshåndboken oppdateres kontinuerlig med aktuelle forskningsresultater.

Forfatterne rediger

Kapitlene i boken har ulike forfattere, og er skrevet av Transportøkonomisk institutt (TØI) helt siden arbeidet ble igangsatt i 1978.

Aktuelle forfattere (som har skrevet eller bidratt til aktuelle kapitler):

  • Alena Høye (Nåværende prosjektleder for håndboken)
  • Rune Elvik (Tidligere prosjektleder for håndboken)
  • Michael W. J. Sørensen
  • Tor-Olav Nævestad
  • Truls Vaa]
  • Ross O. Philipps

I perioden 2010-2011 bidro også forskere fra VTI til noen kapittelrevisjoner.

Bokens oppbygging rediger

Boken er delt opp i ulike deler. Del 1 gir en generell innføring om trafikksikkerhetsområdet og inneholder en leseveiledning[3].

Del 2 inneholder beskrivelser av 148 trafikksikkerhetstiltak:

  • Vegutforming og vegutstyr
  • Drift og vedlikehold av veger
  • Trafikkregulering
  • Kjøretøyteknikk og personlig verneutstyr
  • Krav til førere
  • Føreropplæring og yrkeskjøring
  • Trafikkopplæring og informasjon
  • Kontroll og sanksjoner
  • Førstehjelp og medisinsk behandling
  • Overordnede virkemidler

For hvert tiltak presenteres det problem og formål med tiltaket, beskrivelse av tiltaket og dagens bruk i Norge, og virkning på ulykkene, virkning på framkommelighet, virkning på miljøforhold, kostnader, nytte-kostnadsvurderinger, samt formelle ansvarsforhold og saksgangen ved innføring av tiltaket.

Del 3 inneholder definisjoner og ordforklaringer.

Referanser rediger

  1. ^ «Trafikksikkerhetshåndboken». tsh.toi.no. Arkivert fra originalen 28. desember 2019. Besøkt 28. februar 2020. 
  2. ^ «Forside». Trafikksikkerhetshåndboken. Besøkt 17. juni 2020. 
  3. ^ «Bakgrunn om ulykker, risiko og metaanalyse». Trafikksikkerhetshåndboken. 13. juli 2003. Besøkt 17. juni 2020. 

Eksterne lenker rediger