Torleiv Anda
Torleiv Anda (født 22. april 1921 i Nedstrand, død 18. september 2013 i Mandal) var en norsk diplomat. Han var redaktør og pressesekretær i Utenriksdepartementet i 1950-årene. Siden arbeidet han flere steder på norske ambassader i utlandet. Hans siste oppdrag var som ambassadør i Israel fra 1984 til 1989. Han skapte i denne perioden medieoppmerksomhet da han i 1988 sammenlignet den israelske fremtreden i de okkuperte områder med den tyske okkupasjon av Norge. Uttalelsen førte til at han ble kalt inn på teppet hos utenriksråden i det israelske utenriksdepartement.[1] Han var i denne perioden med på å opprette kontakt mellom den norske ambassaden og den politiske ledelsen for palestinerne.[2]
| Torleiv Anda | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. apr. 1921 | ||
| Død | 18. sep. 2013 (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Torleiv Anda var elev ved Kongsgård skole i Stavanger.[3]Han tok cand.mag.-eksamen i 1948 og tilbragte sine tre første yrkesår i Sosialdepartementet, før han kom til Utenriksdepartementets presseavdeling. I 1959 ble Anda presseattaché ved den norske Washington-ambassade og derefter i Bonn. Efter ambassaderådtiden i London kom han hjem til UD hvor han ble byråsjef og derefter fikk underdirektørjobb i presseavdelingen, i Tim Greves sjefstid. Han var deretter ambassadør i Peking, Australia og sist Israel.[1] Han hadde i tiden i Israel nære og gode kontakter med den politiske ledelsen for palestinerne i de israelskokkuperte områdene Vestbredden og Gazastripen. Han hevdet selv at den som kanskje fremfor alt hadde hjulpet ham å opprette dette kontaktnettet, var den palestinsk pressemann, redaktør Hanna Siniora i Jerusalem-avisen Al-Fajr.[2] Anda hadde opprinnelig et ukritisk syn på Israel, men i løpet at tiden som ambassadør i landet snudde det til sterk skepsis, og tilsvarende sympati for palestinernes sak.[4]
Som pensjonist bosatte han seg i Mandal, hvor han også engasjerte seg i lokalpolitikken som representant for Arbeiderpartiet og i Lions.
Han satt i tysk konsentrasjonsleir under andre verdenskrigen.[1]
I 1980 ble han av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[5]
Hav gav i 1989 ut Intifada: opprør mot Israel, en svært kritisk bok om landets metoder overfor palestinerne under den første intifada.[6]
Bibliografi rediger
- Intifada : Opprør mot Israel. Universitetsforlaget. 1989. ISBN 8200028879.
Referanser rediger
- ^ a b c Aftenposten - AKTUELL PROFIL Ambassadør midt i salaten (18.02.1988 - Side: 10) «I går var Anda, som selv satt i tysk konsentrasjonsleir under krigen, på teppet hos utenriksråden i det israelske utenriksdepartement, og både på israelsk og norsk side sier man seg nå ferdig med saken.»
- ^ a b Aftenposten - Ambassadøren ville helst ha vært journalist (20.05.1989 - Side: 18) «Det er ingen hemmelighet at Norges ambassade i Israel de siste årene har hatt usedvanlig nære og gode kontakter med den politiske ledelsen for palestinerne i de israelskokkuperte områdene Vestbredden og Gazastripen. Anda selv gjør heller ingen hemmelighet av at den som kanskje fremfor alt har hjulpet ham å opprette dette kontaktnettet, er en palestinsk pressemann, redaktør Hanna Siniora i Jerusalemavisen AlFajr (Dagningen).»
- ^ Stavanger Aftenblad: "Glad nedstrandsgutt som stortrives i UD", 4. august 1973 s.3.
- ^ Aftenposten - NAVN I NYHETENE (30.10.1989 - Side: 3) «De som i disse siste årene har hatt nær kontakt med Anda, vil kjenne til den utvikling han har gjennomgått. Fra et temmelig ukritisk syn på Israel til sterk skepsis - og tilsvarende sympati for palestinernes sak.»
- ^ Norges statskalender 2008.
- ^ «Hardt oppgjør med Israel». Aftenposten. 28. oktober 1989. s. 48. «Brutal og konsekvent tilsidesettelse av palestinernes elementære menneskerettigheter. Bruk av tortur for å presse frem tilståelser. Hensynsløs fremferd mot ubevæpnede demonstranter. Grusom behandling av arrestanter. Åpenbare brudd på folkeretten. Dette er blant de anklager som rettes mot Israel i en oppsiktsvekkende bok av ambassadør Torleiv Anda»