Tordenskjolds vise

«Tordenskjolds vise» er et skillingstrykk. Det ble presentert av Alf Prøysen i hans visespalte i «Magasinet for alle» i 1957. Han forteller at dette er Tordenskjolds vise i anledning av Karl den 12's fall ved Fredriksten i 1718. Historien beretter at Tordenskjold kom inn til Moss umiddelbart etter hans fall, fikk kjennskap til at det var avgått skip fra Kristiania, for å melde det til kong Fredrik. Tordenskjold vill gjerne være første mann hos kongen og tok en liten bukkert. (Lite seilskip).

Teksten

1.Og Tordenskjold seilte for Sverikets fall
og to og tjue var hans krigeres tall,
en hukkert, en jekert på bølgen den bar,
og tvende kanoner til forsvar han har
jeg kommer nok fram, sagde Tordenskjold.

2.En truende seiler, en klipper kom fram,
men Tordenskjold skjenket sitt mannskap en dram,
ja kryssing av seiling for vær og for vind
den svenske fregatten han haler oss inn
se nå må vi slåss, sagde Tordenskjold.

3.Den svenske admiralen svingte hatten og sagde:
I Gøtaborg sover min herr i natt,
nei hverken er du eller nogen annen i stand
til at føre meg fangen til Gøtaborgs land
det tror du nu, sagde Tordenskjold.

4.Den svenske admiralen han agga ved lag,
skjøt ned mine master og steger med flag,
men Tordenskjold sa da til sine menn:
I lader mine rifler og bringer meg dem
så går det galant, sagde Tordenskjold.

5.Og Tordenskjold luffa da litt under le,
så han den admiralen rett kunne få se,
han la da sin rifle forsiktig til kinn,
så skjøt han den spralende hjerneskall inn
Hurra for prins Fredrik, skrek Tordenskjold.

6.Da lød de svenske kanoner og spill,
den svenske fregatten setter seilen til,
Gud Herren han hjelper oss sikkert i land
for hvem kan vel strides med sådan en mann
en lykkelig reis, sagde Tordenskjold.

7.Jeg skulle ha fulgt Er et stykke på vei
men stakkars min hukkert den orker det ei,
jeg håper I kommer min rifle i hu
om vi skulle møtes på sjøen ennu
hils hjemme fra meg, sagde Tordenskjold.

Kilder

• De gamle visene 3 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1974