Tomyris

Tomyris, også kalt Thomyris, Tomris, Tomiride, eller Dronning Tomiri, var hersker (dronning) over massageterne, en iransk-nomadisk konføderasjon i antikkens Sentral-Asia. Hun er mest kjent for sin rolle i den persiske kongen Kyros den store av Akamenide-dynastiets død i 530 f.Kr. Da ledet hun hærene sine til å forsvare et angrep av Kyros, og nedkjempet og drepte han, ifølge Herodot.

Kyros den stores hode blir brakt til dronning Tomyris. Oljemaleri av Rubens fra ca. 1622-23

Tomyris' rike var lokalisert i området sørøst for Aralsjøen, i deler av det moderne Turkmenistan, Afghanistan, Vest-Usbekistan og Sør-Kasakhstan.

Herodot skrev at det var noen forskjellige historier om Kyros' død, og nevner Tomyris som en av de mulige årsakene til hans død. Historien om Tomyris er også inkludert i bøker av Strabon, Polyainos, Cassiodorus og Jordanes. Den tidligste beskrivelsen om henne kommer imidlertid fra Herodot, som levde fra 484 til 425 f.Kr.

Herodots beretning

Herodot har nedtegnet den lengste versjonen av Kyros' død: Tomyris var som enke blitt enehersker over massageterne. Kyros, etter sine mange tidligere erobringer, ønsket å innlemme dem i sitt rike. Først prøvde han med fredelige midler, og ba om dronningens hånd i ekteskap. Etter avslaget gikk Kyros mot dem, og da han nådde elva Jaxartes' bredd etter en lang marsj, ga Tomyris ham det tilbudet at hun kunne trekke krigerne sine tre dagsmarsjer bort fra elven, slik at han kunne komme seg over i ro og mak. Enten dette, eller så fikk han trekke seg tre dagsmarsjer tilbake i sitt rike, slik at massageterne kunne møte perserne i deres land.

På råd fra den tidligere lydiske konge Krøsus, som var imot den persiske adelens oppfatning, krysset Kyros elva til Tomyris' territorium. Her etterlot han den svakeste delen av hæren sin med store mengder mat og vin, og lokket en tredjedel av Tomyris' hær inn i en felle. Massageterne angrep de etterlatte perserne og drepte dem. Så oppdaget de maten og vinen som var satt fram, og spiste og drakk til de sovnet. Kyros' menn kunne gå tilbake og drepe massageterne som lå og sov. I denne operasjonen ble Tomyris' sønn, feltherren Spargapises, tatt til fange.

Da Tomyris fikk høre om nederlaget og hennes sønns skjebne, sendte hun bud til Kyros om at hvis han sendte sønnen tilbake, skulle han få dra ustraffet bort fra massageternes land. Hvis ikke skulle hun «mette hans umettelige trang til blod». I mellomtiden fikk Spargapises en anledning til å ta sitt eget liv i fangenskapet.

Da budskapet om sønnens død nådde Tomyris, var det klart at det ville bli et blodig sammenstøt mellom massageterne og perserne. I dette slaget seiret massageterne og Kyros ble også drept. Tomyris fikk samlet blod fra døde persere i en skinnsekk, og oppfylte sitt løfte om å mette Kyros' blodtørst, da hun dukket hodet hans ned i sekken.

Kulturelle referanser

Tomyris ble en ganske populær referanse innen europeisk kunst og litteratur under renessansen. Innenfor kunsten var subjektet vanligvis hun som fikk Kyros den stores hode, eller at hun puttet det i en blodfylt boks. Dette ble en del av Power of Women-gruppen, en gruppe av kvinnelige subjekter som på flere måter triumferte over menn.

Eustache Deschamps la også til Tomyris i sin poesi som en av de ni «female worthies» på slutten av 1400-tallet.

Eksterne lenker

• (en) Queen Tomyris – kategori av bilder, video eller lyd på Commons