Tolvpreken var en gudstjeneste i domkirker og visse andre større kirker i noen byer i Norge som fant sted klokken 12 på søndager. Under gudstjenesten ble en del av katekismen lest og forklart på en pedagogisk måte, og denne gudstjenesten var særlig beregnet på unge mennesker. Tolvpreken ble innført ved bispesynode i 1555 og i 1739 omgjort til katekisasjon over dagens høymessepreken. Denne ordningen var i det store i 1750-årene avskaffet.[1] En tolvprest var en prest som hadde ansvaret for tolvprekenen, og ble også omtalt som tredjeprest. Andre oppgaver var å ta imot skriftemål og lese den daglige bønnen. Tolvpresten rangerte etter sogneprest/domprost og residerende kapellan.

Referanser rediger

  1. ^ Norsk historisk leksikon: Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800, 2. utgave, 3. opplag (2004)