Toivo Jürgenson
Toivo Jürgenson (født 1957) er en estisk politiker og forretningsmann. Han har vært medlem av Riigikogu (1992–2003) og medlem av to av Estlands regjeringer. Han representerer partiet Fedreland.
Toivo Jürgenson | |||
---|---|---|---|
Født | 28. aug. 1957 (67 år) Tallinn | ||
Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør, forretningsdrivende | ||
Utdannet ved | Tallinns tekniske universitet | ||
Ektefelle | Marika Jürgenson | ||
Far | Aksel Jürgenson[1] | ||
Mor | Albina Jürgenson[1] | ||
Søsken | Kalle Jürgenson | ||
Parti | Det estiske kristendemokratiske parti (1988–1992) Det nasjonale samlingspartiet «Isamaa» (1992–1995) Fedrelandsunionen (1995–2006) Isamaa (2006–)[2] | ||
Nasjonalitet | Estland[1] | ||
Utmerkelser | 5. klasse av Riksvåpenets orden (2001) | ||
Estlands transportminister | |||
25. mars 1999–28. januar 2002 | |||
Regjering | Laar II | ||
Forgjenger | Raivo Vare | ||
Etterfølger | Liina Tõnisson | ||
Estlands næringsminister | |||
11. januar 1994–17. april 1995 | |||
Regjering | Laar I og Tarand | ||
Forgjenger | Toomas Sildmäe | ||
Etterfølger | Liina Tõnisson | ||
Liv og virke
redigerHan er sønn av Albina (født Paju) og Aksel Jürgenson.[3] Faren var dosent ved Tallinns polytekniske institutt.[4] Toivo gikk gymnaset i Tallinn og studerte bygningsteknikk med spesialisering i veibygging ved Tallinns polytekniske institutt, mens Estland ennå var en del av Sovjetunionen. Han arbeidet som ingeniør for flere statsforetak i sovjettiden.[3][5]
I 1988 var brødrene Toivo og Kalle Jürgenson blant grunnleggerne av Det estiske kristendemokratiske parti (EKDE), et av de første frie partiene i Estland under glasnost. De var blant de unge reformatorene som kom til makten i Estland etter uavhengigheten, og Jürgenson ble sentral i privatiseringen av statseiendom. Ved de første frie valgene i 1992 ble Toivo og Kalle Jürgenson og tre andre fra EKDE valgt inn i Riigikogu. EKDE stilte i det konservative valgforbundet «Fedreland».[6][7]
Toivo Jürgenson var næringsminister fra 1994 til 1995, da valgforbundet ble splittet, og deretter partileder for Fedrelandsunionen fra 1995 til 1998.[5] Han var transportminister fra 1999 til 2002, da han hadde ansvaret for å delprivatisere jernbaneselskapet Eesti Raudtee.[8] Han trådte ut av Riigikogu ved valget i 2003.[5]
Jürgenson har også vært kommunepolitiker i Tallinn, som medlem av byrådet/representantskapet.[9]
Siden 2003 har han drevet entreprenørselskapet Toomtsentrum.[10]
Referanser
rediger- ^ a b c Kes on kes? Eesti 2000[Hentet fra Wikidata]
- ^ Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Toivo Jürgenson», besøkt 18. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Alaküla, Allan (red.) (2000). «Jürgenson, Toivo». Kes on kes? Eesti 2000 (på estisk). Tallinn: Ekspresskataloogide. s. 50. ISBN 978-9985-60-789-3.
- ^ Tallinna polutehniline institut 1936–1986 (på estisk). Tallinn. 1986. s. 489.
- ^ a b c «Toivo Jürgenson» (på estisk). Riigikogu. Arkivert fra originalen 7. mai 2007. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ Betlem, Jaanus (22. juli 1998). «Oli kord üks ettenägelik partei». Õhtuleht (på estisk). Besøkt 7. februar 2021.
- ^ Kalniņš, Valts (2017). «The world's smallest virtuous circle: Estonia». I Mungiu-Pippidi, Alina og Johnston, Michael. Transitions to Good Governance: Creating Virtuous Circles of Anticorruption (på engelsk). Edward Elgar Publishing. s. 106. ISBN 978-1-78643-915-4.
- ^ Piano, Aili (2017) [2002]. «Estonia: Democratization». I Karatnycky, Adrian, Motyl, Alexander og Schnetzer, Amanda. Nations in Transit 2001–2002: Civil Society, Democracy and Markets in East Central Europe and Newly Independent States (på engelsk). Routledge. ISBN 978-1-351-50355-6.
- ^ «Tallinna linnavolikogu 79-st liikmest on 31 asendusliikmed». Delfi (på estisk). 1. november 2013. Besøkt 7. februar 2021.
- ^ «Ettevõttest» (på estisk). OÜ Toomtsentrum. Besøkt 7. februar 2021.