Tohuvabohu (hebraisk: תהו־ובהו, tohu-wa-vohu, «øde og tom», «formløs og tom») er et uttrykk som benyttes i skapelsesberetningen i 1. Mosebok i Bibelen, og som i omgangsspråket på en rekke språk betyr noe slikt som «svært kaotisk».

Bibelen begynner med setningen «Bereshith bara elohim et hashamajim v’et ha'arez, v’ha'arez hajtah tohu vavohu ...» (1. Mosebok 1,2: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, ...). Den riktige utlegning av uttrykket kan ha betydning for spørsmålet om 1. Mosebok gjenspeiler den jødiske og den kristne forestilling om at verden er skapt av Gud fra intet («øde og tom» trekker kanskje i den retning) eller skapt/organisert av en eller flere guder ut av et fullstendig kaos («formløs og tom» trekker kanskje i den retning).

Andre gamle skapelsesberetninger fra Midtøsten, både sumeriske, babylonske og egyptiske, handler om at verden mer organiseres enn skapes, mens jødisk og kristen skapelseslære - som ikke bare støtter seg til 1. Moseboks klart allegoriske beskrivelse - går ut på at Gud skapte alt fra intet.