Tjenestepikevise

«Tjenestepikevise» er et skillingstrykk. Alf Prøysen skrev, da han presenterte den i sin visespalte i «Magasinet for alle» på 1950-tallet, at han mente å huske fra sin barndom at den hadde flere vers.

Teksten

1.Tjenestepikens kår er ikke rar, san
alltid hun det tyngste lasset drar, san,
aldri nei å svare, aldri krefter spare
hun må alltid stå parat og klar, san.
Huttetu og san, kan du tru, san
jeg trur nærmest at det var en gru, san.

2.Første mann i huset opp å stå, san
alle andre varte opp hun må, san,
alle rom stå ferdig, til et herskap verdig
som til dekket frokostbord kan gå, san.
Mens arme taus, san, på kjøkken fraus, san
og drakk av koppen som var hankelaus, san.

3.Hun sov i kjøkkenbenken som en hund, san
foruten laken og med dyne sund, san
av og til det hendte at man bare hengte
kroken på, slik sov jeg mangen blund, san.
I ungdoms år, san, raskt blodet slår, san
og man må ta den skjebne som man får, san.
Nei knapt jeg tror, san at rettsinn gror, san
før enn man fram med nepp og klør dem klor, san

Kilder

• De gamle visene 2 med Alf Prøysen, Forlaget For Alle, Oslo 1973