En tīrthaṅkara (sanskrit) er i jainismen en «vadestedsmaker» som er en frelser og åndelig lærer som berger mennesker trygt over «verdenslidelsens hav» ved å forkynne dharma eller den rettferdige vei.[1] Ordet tirthankara er en grunnlegger av en tirtha som opphever havet av gjentatte fødsler og død eller saṃsāra. Ifølge jainismen er en tirthankara et sjeldent individ som har overvunnet saṃsāra for seg selv og laget en vei for andre. Etter erkjennelsen av den sanne natur til selvet eller sjelen, oppnår en Tīrthaṅkara allvitenhet eller Kevala Jnana, og blir en som grunnlegger jainismen på nytt. Han sørger for en bro som andre kan gå over ved å følge den nye læreren fra saṃsāra til moksha eller frigjørelse.[1]

Jain miniatyrmaleri av 24 jainistiske Tirthankaraer, Jaipur, cirka 1850

Referanser

rediger