Tilståelsen[1] (originaltittel: L'Aveu) er en fransk-italiensk film regissert av Costa-Gavras med Yves Montand og Simone Signoret i hovedrollene.

Tilståelsen
orig. L'Aveu
Generell informasjon
Utgivelsesår1970
Prod.landFrankrikes flagg Frankrike
Lengde101 min.
SpråkFransk
RegiCosta-Gavras
Eksterne lenker

Filmen er basert på historien om den tsjekkoslovakiske kommunisten Artur London, som ble dømt til livsvarig fengesel i Slánský-prosessen.

Handling rediger

Artur Ludvik, alias Gerard, er en lojal kommunist og helt fra andre verdenskrig som fungerer som vise-minister for utenriks-saker i Tsjekkoslovakia i 1951. Men Arthur innser at han blir overvåket og forfulgt, og møtes for å diskutere dette med en gruppe venner som har også sitter i forskjellige posisjoner i myndighetene. Vennene innser at de alle sammen blir overvåket, til og med sjefen for den samme hemmelige politi-styrken som gjennomfører overvåkingen. En dag blir Artur arrestert og fengslet av en organisasjon som erklærer seg for å stå over hele partiet. Han blir satt i Isolasjonsfengsling i flere måneder, uten å bli fortalt den egentlige årsaken.

Hans kone Lise og deres barn får heller ingen opplysninger fra myndighetene, men får beskjed om å samarbeide for deres eget beste. Lise blir senere fjernet fra jobben som en nyhetsoppleserradio, og blir tvunget til å arbeide ved en fabrikk av kommunist-partiet. Gjennom hjernevasking, inkludert søvn-mangel og å bli tvunget til å gå frem og tilbake hele tiden, blir Artur sakte presset til å tilstå forbrytelser som aldri har skjedd, inkludert forræderi. Arthur får også vite at alle vennene hans også har blitt arrestert, og har implisert Arthur i forbrytelser mot myndighetene.

Etter å ha innrømmet alle sine påståtte forbrytelser, skal det skje en offentlig «rettssak» som skal bli sendt direkte på radio og vist på kino. Hans fangevoktere veileder ham til å huske svar utenat som de har forberedt før rettssaken. Han får også flere solide måltider hver dag, vitamin-injeksjoner og får metoder for å forbedre utseendet hans, etter år i fangenskap. Under rettssaken spiller Artur og kollegaene trofast sine roller. Lise, til sin skam, blir tvunget til å avgi en innspilt uttalelse som avviser ektemannen sin og berømmer kommunist-partiet som sendes under rettssaken.

Alle fangene blir dømt til enten dødsstraff, eller til Livsvarig fengselsstraff. Men Artur og enkelte av hans kollegaer blir etter hvert satt fri, og oppnår politisk rehabilitering mellom 1956 og 1963. Men resten av fangene blir imidlertid henrettet kort tid etter dommen, og deretter sendt til kremasjon. Kohoutek, en av tjenestemennene som var ansvarlig for Arturs avhør, blir senere degradert. Kohoutek forsøker å bagatellisere sin rolle i Arturs problemer, ved å påstå at han bare fulgte ordre - men at han aldri forsto hva kommunist-partiet egentlig drev med.

I 1968 fullfører Artur sine memoarer om sine opplevelser i fangenskap, og returnerer til Tsjekkoslovakia for å få boken publisert. Men under Prahavåren, hadde de reaksjonære elementene som hadde orkestrert hele saken blitt presset ut av partiet. Artur håper at partiet nå ønsker å avsløre sannheten om hva som egentlig foregikk i disse årene, like mye som Artur selv. Dessverre ankommer han Praha akkurat i det Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia skal begynne.

Priser rediger

Filmen ble nominert til to Golden Globes og BAFTA-priser som beste utenlandske film.

Skuespillere rediger

 
Yves Montand.
  • Yves Montand som Artur Ludvik
  • Simone Signoret som Lise Ludvik
  • Michel Vitold som Smola.
  • Gabriele Ferzetti som Kohoutek.
  • Jean Bouise som fabrikk-eier.
  • Marcel Cuvelier som Josef Pavel
  • Gérard Darrieu som en politi-betjent.
  • Jean Lescot som en politi-betjent.
  • Michel Beaune som en advokat

Referanser rediger

  1. ^ «Filmen på filmweb.no» (norsk). Besøkt 6. januar 2016. 

Eksterne lenker rediger