Tiedemann Giese
Tiedemann Bartholomäus Giese (født 1. juni 1480 i Danzig; død 23. oktober 1550 i Heilsberg) var katolsk teolog og biskop, først av Kulm og så av Ermeland.
Tiedemann Giese | |||
---|---|---|---|
Født | 1. juni 1480[1] Gdańsk[2][3][4] | ||
Død | 23. okt. 1550[1] (70 år) Lidzbark Warmiński[4] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1538–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Leipzig | ||
Søsken | Georg Gisze | ||
Nasjonalitet | Det kongelige Preussen Kongedømmet Polen | ||
Våpenskjold | |||
Liv og virke
redigerGiese stammet fra den tyske patrisierfamilien Giese, som opprinnelig kom fra Unna men på oldefarens tid var kommet til Danzig. Hans bror Georg Giese ledet familiens handelshus i hansebyen.
Tiedemann Giese er hovedsakelig kjent på grunn av at han tilhørte samme miljø som Nikolaus Kopernikus. Han var en av denne store astronomens nærmeste venner.[5] Hans bror Hermann Giese var gift med datteren til en av Kopernikus' kusiner.[6]
Giese var positiv til Kopernikus' astronomiske tanker, og sluttet seg til Georg Joachim Rheticus med å oppfordre ham til å publisere sine astronomiske teorier. Det gikk Kopernikus med på, og De revolutionibus orbium coelestium ble trykket av Johannes Petreius i Nürnberg i 1543, rett før Kopernikus' død.
Tiedemann Giese ble allerede som 24-årig domkapitular ved domkirken i Danzig. Sammen med Mauritius Ferber var han prest ved St. Peter og Paul-kirken. I 1516 var han sammen med Kopernikus forfatter av et brev til den polske konge Sigismund I den gamle der de spurte om kongens vern av Preussen mot Den tyske orden, og generelt gav støtte til den polske krone mot Den tyske orden.[7]
I 1517 ble han rettsvikar. Han arbeidet blant annet med oppdateringen av Kulmerretten. Seks år etter ble han domkustos i Frauenburg, som var sete for bispedømmet Ermeland. I 1538 ble han biskop av Kulm, og innehadde dette embedet til 1549. Under denne perioden hadde han historikeren Lucas David som kansler. Han hadde en omfattende brevveksling med Erasmus av Rotterdam og Philipp Melanchthon. Blant hans publikasjoner er Centum et decem assertiones, quas auctor earum Flosculos appellavit de homine interiore et exteriore, en polemikk mot en av Martin Luthers tilhengere, Johann Briesmann. De fleste av hans øvrige verker er gått tapt (blant annet et om Aristoteles og et kalt De Regno Christi).
I 1549 ble Giese fyrstebiskop av Ermeland. Biskop Giese var den som sørget for at Ermeland forble katolsk, - resten av det daværende Preussen gikk over til lutherdommen.
Nikolaus Kopernikus gav Tiedemann Giese alle sine skrifter, og etterlot sitt bibliotek til domkapittelet for Ermeland.
Fyrstbiskop Giese ble begravet ved sine slektninger og ved Nikolaus Kopernikus i domkirken i Frauenburg.[8]
Verker
rediger- Anacrisis nominis Jesus (1542)
- Antilogikon flosculorum Lutheranorum (1523)
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 120152894, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2012708540, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID 6.208.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Teresa Borawska: Tiedemann Giese. (1480–1550). W zyciu wewnøetrznym Warmii i Prus Królewskich. Olsztyn: Wydawn. Pojezierze 1984. s. 391
- ^ Johannes Papritz: «Die Nachfahrentafel des Lukas Watzenrode». I: Jomsburg. Völker und Staaten in Osten und Norden Europas, 1937 Jg. 1, s. 192–197 med tavle og Tablica Genealogiczna Rodziny Giesów do Polowy XVI Wieku. Vedlegg til: Teresa Borawska: Tiedemann Giese. 1984
- ^ East European quarterly, Volume 7, University of Colorado, 1973, s. 239
- ^ Grabstätte des Fürstbischof Giese in der Kathedrale Frauenburg
Litteratur
rediger- Teresa Borawska: Tiedemann Giese (1480–1550). W życiu wewnętrznym Warmii i Prus Królewskich. Wydam Pojezierze, Olsztyn 1984, ISBN 83-7002-167-0 (mit deutscher Zusammenfassung)
- Heinz Gerlinger: «Bischof Tiedemann Giese (1480-1550), Freund des Nikolaus Kopernikus und sein Geschlecht». I: Genealogie. Deutsche Zeitschrift für Familienkunde. Bd. 15 (1981), s. 465–472
- Hans-Jürgen Karp: «Giese, Tiedemann Bartholomäus (seit 1519) (1480-1550)». I: Erwin Gatz (utg.): Die Bischöfe des Heiligen Römischen Reiches 1448 bis 1648. Ein biographisches Lexikon. Berlin 1996, S. 227–229
- (de) Anneliese Triller: «Giese, Tiedemann Bartholomäus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 6, Duncker & Humblot, Berlin 1964, ISBN 3-428-00187-7, s. 379 (digitalisering).