Theophilus Ebenhaezer Dönges

sørafrikansk politiker
(Omdirigert fra «Theophilus Donges»)

Theophilus Ebenhaezer «Eben» Dönges (født 8. mars 1898, død 10. januar 1968) var en sørafrikansk politiker som ble valgt til president i Sør-Afrika, men som døde før han fikk utrettet noe, 69 år gammel.

Theophilus Ebenhaezer Dönges
Født3. august 1898
Klerksdorp
Død10. januar 1968 (69 år)
Cape Town
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Stellenbosch
PartiNasjonalistpartiet
NasjonalitetSør-Afrika
Innenriksminister i Sør-Afrika
1948–1961
ForgjengerHarry Gordon Lawrence
EtterfølgerJozua François Naudé
Finansminister i Sør-Afrika
1961 - 1967
ForgjengerJozua François Naudé
EtterfølgerNicolaas Johannes Diederichs
President i Sør-Afrika
1967
ForgjengerCharles Robberts Swart
EtterfølgerJozua François Naudé

Dr. Dönges var et gammelt medlem i Nasjonalistpartiet, som styrte Sør-Afrika fra 1948 til 1994. Som innenriksminister fra 1948 til 1961 var han en av de såkalte «apartheid-arkitektene», som introduserte rasebasert registrering blant folket, og fjernet de fargedes stemmerett. Dönges trodde at apartheid kun kom til å fortsette i de to neste generasjonene. Han var finansminister fra 1961 til 1967. Etter attentatet på daværende statsminister Henrik Verwoerd, ble Dönges utøvende statsminister før kongressmannen B. J. Vorster fra Nasjonalistpartiet vant det neste valget.

Dönges ble valgt til president etter Charles Robberts Swart som ble pensjonert 1. juni 1967, men fikk et slag og havnet i koma før han kunne innta stillingen. Han døde i 1968 uten å komme til bevissthet. Jozua Naudé tok over frem til 6. desember, da han offisielt erstattet Dönges. Dönges ble vist samme ære en president ville fått, fikk en storslått begravelse, samt sitt portrett på det følgende årets mynter.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Jozua François Naudé 
Finansminister i Sør-Afrika
(1961–1967)
Etterfølger:
 Nicolaas Johannes Diederichs 
Forgjenger:
 Charles Robberts Swart 
President i Sør-Afrika
(1967)
Etterfølger:
 Jozua François Naudé