Wikipedia

The Tree That Owns Itself

hviteik med juridisk eierskap over seg selv

The Tree That Owns Itself (norsk: Treet som eier seg selv) er en hviteik som har juridisk eierskap over seg selv og 2,4 meter land rundt det. Treet kalles ofte for Jackson Oak og er i et hjørne ved South Finley- og Dearing-gatene i Athens i Georgia i USA. Det originale treet falt i 1942, men et nytt tre ble plantet fra et frø fra det forrige treet på samme sted.[1] Dette treet står fortsatt og kalles noen ganger for Son of The Tree That Owns Itself (norsk: sønnen til treet som eier seg selv). Begge trærne har vært omtalt i flere publikasjoner, og stedet hvor treet står er et lokalt landemerke.

Son of The Tree That Owns Itself i 2005

Legende rediger

Den tidligste fortellingen om treet kommer fra en artikkel på forsiden til avisen Athens Weekly Banner med tittelen «Deeded to Itself» (norsk: skjøtet til seg selv) 12. august 1890. Artikkelen forklarte at treet var innenfor eiendommen til William Henry Jackson.[2] Jackson hadde kjære minner om treet fra sin barndom og ønsket å beskytte det. Så han ga eiendomsrettighetene til landet rundt treet, til treet. Dette skjedde enten i 1820 eller 1832. Sitatet fra avisartikkelen går som følger:

 

I, W. H. Jackson, of the county of Clarke, of the one part, and the oak tree ... of the county of Clarke, of the other part: Witnesseth, That the said W. H. Jackson for and in consideration of the great affection which he bears said tree, and his great desire to see it protected has conveyed, and by these presents do convey unto the said oak tree entire possession of itself and of all land within eight feet of it on all sides.  

[3]

Det er uklart om fortellingen om treet begynte med denne avisartikkelen, eller om det hadde vært en lokal folkefortelling før den tid. Forfatteren av artikkel skriver at i 1890 så var det få folk som fortsatt visste om fortellingen.[3]

Fortellingen om treet er godt kjent, og presenteres som oftest som fakta. Men, den eneste personer sett skjøtet til treet er den anonyme forfatteren av avisartikkelen i Athens Weekly Banner. De fleste mener at skjøtet er tapt, mens noen mener at det aldri har eksistert. Et slikt skjøte, selv om det har eksistert, ville ikke ha noe juridisk grunnlag. Under common law må personen som mottar eiendom ha juridisk evne til å motta det, noe treet ikke har.[4]

Jackson eide faktisk eiendommen på den andre siden av Dearing Street fra treet. Den tomten inkluderer dagens 226 Dearing Street, men på den tiden Jackson bodde der var området bare designert Lot #14. Treet derimot er på tomten som ville ha vært Lot #15. Jackson og hans kone Mildred, solgte tomten til Dr. Malthus Ward i 1832, samme året som treet skal ha fått eiendom over seg selv. Det er ikke visst når eller fra hvem Jackson opprinnelig kjøpte tomten fra, men det er vist at mye av landet i området skal ha tilhørt James Meriwether.[5][6][7] Selv om Jacksom kan ha levd i nærheten av treet da han var voksen, så tilbragte han mye av barndommen sin i Jefferson County, og ikke i Athens,[8] noe som gjør det enda mindre sannsynlig at han hadde kjære barndomsminner om treet.

Nyere dokumenter sier at treet og området rundt det er en del av tomten på 125 Dearing Street.[9] Derimot viser det faktiske kartet over tomten at hjørnet hvor treet står ikke er en del av tomten. Det viser at treet står cirka tre meter vest for tomten.[10]

Dette bekrefter ikke at treet faktisk eier seg selv, men heller at det står på land som er under servitutt. Athens-Clarke County bekrefter dette, og derfor blir treet tatt vare på av kommunale myndigheter. Nære naboer til treet tar også vare på treet, mens Athens' Junior Ladies' Garden Club fungerer som treets talsperson. Angående Jacksons skjøte, så skrev en forfatter på starten av det 19. århundret at «uansett hvor betydningsløs dette er juridisk sett, så anerkjente offentligheten det».[11] I samme ånd så har Athens-Clarke County sagt at, uansett hva loven sier, så eier treet faktisk seg selv.[12]

Historie rediger

Det originale treet er antatt å ha begynt sitt liv et sted mellom midten av det 16. århundre og slutten av det 18. århundre.[1][13] Treet ble ansett av noen å være det største treet i Athens og det mest berømte treet i USA.[14][15] Treet var der før området ble bosatt rundt midten av det 19. århundre.[15]

I 1906 ble det klart at jorda rundt treet var i ferd med å bli vasket vekk. George Foster Peabody hadde betalt for å ordne ny jord til treet, en minnetavle og et kjettinggjerde holdt oppe av åtte granittstolper rundt treet. Til tross for dette, ble treet sterkt skadet i en snøstorm i 1907. Det ble gjort forsøk på å bevare treet, men det var klart at treet var tungt skadet, og hadde begynt å råtne.

Det originale treet falt om kvelden 9. oktober 1941. Det var kjent i flere år at treets tilstand bare ble verre. Bare dager etter treet kollapset ble det startet et arbeid for å flytte det og plante et nytt fra et frø fra det gamle treet.[16] En artikkel i Athens Weekly Banner skrev at treet faktisk hadde dødd lenge før, men det tok lang tid før treet var råttent nok for å kollapse.[14] Treet var over 30 meter høyt, og var antatt å være mellom 150 og 400 år da det falt.[1][13] Det har også blitt rapportert at treet faktisk falt 1. desember 1942, og at treet ikke kollapset på grunn av alderdom, men heller på grunn av en voldsom storm som gikk over mye av Georgia den kvelden.[17]

Son of The Tree That Owns Itself rediger

Etter det opprinnelige treet falt, sto hjørnet hvor treet sto tomt i fire år. Dan Magill, sønnen til et medlem av Athens’ Junior Ladies Garden Club, Elizabeth Magill, foreslo at hans mors klubb burde gro et nytt tre. Flere innbyggere i byen hadde grodd egne trær fra det opprinnelige treet. Det treet som vokste i Jack Watsons hage, som var 1,5 meter høyt, ble bedømt til å være den beste kandidaten til å flyttes til der det opprinnelige treet sto. Flytting ble ledet av Roy Bowden fra the College of Agriculture ved University of Georgia, som ble assistert av flere studenter ved the Department of Horticulture.[14]

Det nye treet ble innviet i en formell seremoni 4. desember 1946. Ordføreren i byen, Robert L. McWhorter, var til stede sammen med Dr. E.L. Hill, pastoren til den lokale presbyterianske kirken, som innviet treet med en kort bønn. Capt. og Mrs. Watson i tillegg til flere fra hageklubben var også til stede. Presidenten av hageklubben, Patsy Dudley, annonserte at hennes klubb ville ta ansvar for vedlikehold av treets plass.[14] Den nye treet, som hadde blitt trimmet til bare en meters høye grunnet flyttingen, endte opp med å trives på sin nye plass. Treet er ansett av de fleste, dog ikke juridisk, å være arvingen til det opprinnelige treet som sto der. På grunn av det så er det nye treet noen ganger omtalt som Son of The Tree That Owns Itself (norsk: sønnen til treet som eier seg selv), men det er også omtalt med det samme navnet som det forrige treet. Det nye treet var over 15 meter høyt i 2006.

4. desember 1996 arrangerte hageklubben en seremoni for å markere det nye treets femtiårsdag. Dan Magill som en ung gutt hadde vært med på å oppfordre til å plante et nytt tre, var seremonimester.[1]

Selv om historien til treet er mer legende enn fakta, så har treet blitt et av de mest kjente severdighetene i Athens. Treet er vanlig vist i reiseguider og annen turistinformasjon om området, og har til og med fått oppmerksomhet fra noen publikasjoner, blant annet Ripley's Believe It Or Not, hvor treet har blitt skrevet om flere ganger.[18]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d «Excursia | Athens, GA, USA | Attractions: Mighty Oak Enjoys Golden Years». 1. april 2004. Arkivert fra originalen 1. april 2004. Besøkt 5. april 2016. 
  2. ^ Knight, Lucian Lamar (1. januar 1917). «A Standard History of Georgia and Georgians» (engelsk). Lewis publishing Company. Besøkt 5. april 2016. 
  3. ^ a b «Deeded to Itself» (12. august 1890). Athens: Athens Weekly Banner 58 (176), s. 1.
  4. ^ Reap, James K (2001). Athens, a pictorial history (3rd ed.). Virginia Beach: Donning.
  5. ^ Clarke County, Georgia, Deed Book P, s. 9 (15. juni 1832) og Deed Book S, s. 301.
  6. ^ «DEARING STREET HISTORIC DISTRICT». 10. august 2007. Arkivert fra originalen 10. august 2007. Besøkt 5. april 2016. 
  7. ^ Cooper, Patricia Irvin, Papers of the Athens Historical Society v. II. Athens, Georgia: Athens Historical Society.
  8. ^ «TREE THAT OWNS ITSELF». 24. juli 2008. Arkivert fra originalen 24. juli 2008. Besøkt 5. april 2016. 
  9. ^ Clarke County, Georgia, Deed Books 1558–166 (1996), 338–455 (1970), et al.
  10. ^ Clarke County, Georgia, Plat Book 32-364.
  11. ^ Hull, Augustus Longstreet (1906). Annals of Athens, Georgia 1801–1901. Athens, Georgia(?): Banner Job Office. «However defective this title may be in law, the public recognized it.»
  12. ^ Roger Cauthen, Athens-Clarke County Landscape Administrator (27. oktober 2006).
  13. ^ a b «Let's Go Travel Guides | North America: Local Stories | The Tree That Owns Itself». 9. mai 2007. Arkivert fra originalen 9. mai 2007. Besøkt 5. april 2016. 
  14. ^ a b c d «Stripling of an oak bravely sets out as heir to «tree that owns itself»» (5. desember 1946). Athens, Georgia: Athens Banner-Herald 11 (281), s. 1, 5.
  15. ^ a b Thomas, Frances Taliaferro (1999). Historic Dearing Street. Athens, Georgia: Athens-Clarke Heritage Foundation.
  16. ^ Scobel, Harvey (11. oktober 1942). Famed old tree that owned itself, bowing to ravages of age, crashes here Friday. Athens, Georgia: Athens Banner-Herald, s 1, 4.
  17. ^ Windstorm hits Athens and area; several casualties reported (2. desember 1942). Athens, Georgia: Athens Banner-Herald 110 (279), s. 1, 8.
  18. ^ Edward Meyer, Vice President for Exhibits and Archives, Ripley Entertainment Inc (26. oktober 2006). Ripley's har skrevet om treet ihvertfall tre ganger, se utgavene av 10. november 1983, 28. august 1993 og 27. april 1996.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Tree_That_Owns_Itself&oldid=22796429»