Termisk sprøyting er en overflatebehandlingsteknologi der smeltet eller opphetet materiale blir sprøytet på overflater av maskindeler og konstruksjoner for å danne et belegg. Dette er gjort for å forbedre egenskapene som slitasjemotstand, korrosjonsmotstand, varmeisolasjon, elektrisk ledningsevne eller estetikk av den underliggende overflaten. Sprøytematerialet er som regel metall eller keram. Stoffet som skal sprøytes blir varmet opp gjennom brenning av gass eller gjennom en elektrisk bue.[1]

Referanser rediger

  1. ^ «termisk sprøyting». Store norske leksikon (norsk). 25. januar 2023. Besøkt 13. desember 2023.