I programvareutvikling er teknisk gjeld fremtidige ekstrakostnader som følge av å velge lettvinte kortsiktige løsninger i stedet for å velge gode og langsiktige. Teknisk gjeld defineres gjerne som et gap mellom optimal teknisk løsning og nåværende lappverk system, slik at teknisk gjeld er alt det uferdige, unødvendig kompliserte, og utdaterte i løsningene våre som hindrer oss i å drifte, forvalte og videreutvikle så effektivt som vi burde være i stand til.

I likhet med gjeld i penger, har teknisk gjeld ofte en tendens til å «forrente seg» slik at det blir mer og mer krevende å forbedre («nedbetale teknisk gjeld»).

Selv om begrepet oppstod innen programvareutvikling, er det også anvendbart til andre næringer.

Begrepet ble introdusert av Ward Cunningham på 1990-tallet.[1]

Typer rediger

Ifølge en hyppig sitert typologi skapt av Martin Fowler, kan teknisk gjeld kategoriseres i fire typer.[2] I denne modellen skilles det mellom teknisk gjeld som er resultat av bevisst, informert og gjennomtenkte valg, og teknisk gjeld som er uintendert.

Firefeltmodell for teknisk gjeld
Uforsvalig
(Reckless)
Forsvarlig
(Prudent)

Bevisst
(Deliberate)
 
"Nei, vi har ikke tid til design" "Vi må få det lansert nå og fikse feilene senere"

Ubevisst
(Inadvertent)
 
"Hva er lagdeling for noe?" "Nå vet vi endelig at vi burde gjort det"

Referanser rediger

  1. ^ «CSDL | IEEE Computer Society». www.computer.org. Besøkt 8. mars 2020. 
  2. ^ «bliki: TechnicalDebtQuadrant». martinfowler.com. Besøkt 8. mars 2020.