Teigpløying er en pløyeteknikk som har vært i bruk i leirjordsområdene rundt Oslofjorden så lenge det ble brukt hest til pløying. Plogen velter jorda til side. Teigpløying består i at flere velter slås sammen til en lav forhøyning (hopeslaget) med en grunn grøft (føra) ved siden av. Neste sommer kjøres plogen midt over hopeslaget slik at det dannes ei ny før der hopeslaget var året før. Spor etter teigpløying er registrert på en rekke steder rundt Oslofjorden [1]. Også i Sverige er det registrert omfattende arealer med teigpløying [2]. I hellende terreng avsluttes teigpløying med ei åkerrein. Teigpløying er vanligvis knyttet til en driftsform med intensivt brukte åkrer som gjødsles regelmessig med husdyrgjødsel. Det kan være ulike former for vekstskifter (bygg, havre, erter) og ulike former for trede [3].

Referanser rediger

  1. ^ Jacobsen, Harald og Jørn-R. Follum 1997: Kulturminner og skogbruk. Skogbrukets kursinstitutt, Biri
  2. ^ Gren, Leif 1991: Fossil åkermark. Fornlämningar i Sverige bnd. 1. Riksantikvarieämbetet, Stockholm
  3. ^ Holm, Ingunn 1995: Trekk av Vardals agrare historie. Varia 31. Universitetets Oldsaksamling, Oslo