Technicolor

Technicolor er dels et varemerke for tre fargefilmprosesser utviklet av den amerikanske Technicolor Motion Picture Corporation mellom 1916 og 1932, dels navnet på Technicolor Inc, det store filmlaboratorieselskapet som i sin tur eide fargefilmsprosesselskapet, samt siden januar 2010 også det nye selskapsnavnet for det franske kjempeselskapet Technicolor, tidligere Thomson SA, som siden 2001 har eid det amerikanske selskapet.

Technicolor
Etablert		1914
Land		USA
Nettsted		www.technicolor.com (en)

Technicolor var den store filmprosessen ved siden av Storbritannias Kinemacolor og USAs Cinecolor som ble benyttet mellom årene 1922 og 1955. Technicolor ble kjennetegnet ved svært realistiske og mettede farger, ble ofte benyttet for å filme musicaler (som Trollmannen fra Oz og Singin' in the Rain), kostymefilmer (som Robin Hoods eventyr og Joan of Arc) samt tegnefilm (som Snøhvit og de syv dverger og Fantasia). Den aller siste filmen som tok i bruk Technicolors three-strip filmprosess var Foxfire (1955).

Navnebruk

Begrepet «Technicolor» har gjennom historien blitt tatt i bruk for å beskrive minst fem konsepter:

• Technicolor: Selskapet som omfatter alle punktene nedenfor og andre tjenester.
• Technicolor Labs: Technicolors egne filmlaboratorier, på verdensbasis, som tilbyr etterarbeidstjenester i form av fremkalling, printing og scanning av både de større fargefilm-merkene og Technicolors egne produkter.
• Technicolor Process / Format: Utvalget analoge bildebehandlingsteknikker som kulminerte i «three-strip process» i 1932
• Technicolor IB Printing («IB» forkortelse for «Imbibition», på norsk: imbibisjon): Produksjonsprosess av fargefilm-printing som åpner muligheten for bruk av mer stabile og permanente fargestoffer enn i kromogen fargefilm-printing. Opprinnelig brukt for fremkalling og printing av fargeseparerte filmnegativer på sort-hvitt film i Technicolors eget fargefilmkamera.
• Prints eller Color by Technicolor: Prosess tatt i bruk fra 1954, etter Eastmancolor sin enkeltrulls fargefilm erstattet Technicolors tre-rulls fargeprosess.

Historie

Tofarget Technicolor

Process 1 (1916)

Opprinnelig eksisterte Technicolor som et tofarget (rødt og grønt) system. I systemets første prosess ble et prisme inni selve kameraet brukt til å eksponere to ruller med sort-hvitt - henholdsvis rød- og grønnfiltrert - film samtidig. Fremvisning krevde en spesiell stereoskopisk projektor med to objektiver, her også med rød- og grønnfiltrert film, justert slik at de overlappet hverandres bilder på lerretet. Denne prosessen ble tatt i bruk på kun én enkelt film, The Gulf Between, og hadde en begrenset visningsturné på østkysten - Fra Boston til New York i september, 1917. At Process 1 belaget seg på denne additive fargeblandingsprosessen under både opptak, fremkalling og fremvisning, gjorde at produksjon og distribusjon ble en dyr og innviklet affære, og førte Technicolor tilbake til tegnebrettet for å utvikle en ny prosess som var uavhengig av additive fargeblandingsløsninger.

Process 2 (1922)

Technicolors Process 2 (som fikk det misvisende navnet «Two-strip Technicolor» av offentligheten) benyttet seg fortsatt av den samme opptaksløsningen fra 1. prosess, men endret på måten negativene ble fremkalt og projisert ved å produsere ett enkelt fargenegativ gjennom en subraktiv fargeprosess. Dette fjernet behovet for stereoskopiske projiseringsløsninger og tillot Technicolor å vise frem filmene på allerede eksisterende filmprojektorer.

De grønnfiltrede- og rødfiltrede filmrullene ble fortsatt fremkalt på egne filmruller som i 1. prosess. Det ekstra steget i prosess 2., for å få alt ned på én enkelt fargefilmrull, var å tone hver rull med en komplementærfarge tilsvarende fargefiltrene: Oransj-rød toning for de grønnfiltrede filmrullene og cyan-grønn toning for de rødfiltrede. Disse filmrullene var også halvparten så tykke som vanlig film. I motsetning til direkte fargelegging av negativene, påvirket ikke fargetoningsprosessen høylys. Istedenfor ble skygger sterkt farget, mens mellomtoner ble proporsjonalt farget. Deretter ble de to behandlede filmrullene limt inntil hverandre for å lage en visningsklar filmprint.

Den første fargefilmen som tok i bruk Process 2 var The Toll of the Sea i 1922. Videre ble prosessen tatt i bruk i enkeltsekvenser i filmer som The Ten Commandments (1923), The Phantom of the Opera (1925) og Ben-Hur (1925).

Til tross for kommersiell suksess, var ikke Process 2 en feilfri løsning. Siden den ferdige printen bestod av to sammenlimte filmruller, så kunne ikke begge fargelagene være i skarp fokus samtidig. Dette problemet ble desto verre av at de sterke projektorlampene opphetet filmrullene, noe som gjorde at de to sammenlimte filmene ville bule i forskjellige retninger. Ved nedkjøling ville ikke deformasjonen avta fullstendig, så fokuseringsproblemer ville vedvare og forverre seg ved gjentatte visninger. Technicolor måtte derfor kontinuerlig forsyne kinoer med nye filmruller og ta tilbake de deformerte filmrullene for å prøve å flate de ut igjen. Denne tolags løsningen gjorde også filmrullene sårbar for slitasje, hvor skraper dannet tydelig misfarging.

Process 3 (1928)

Process 3 tok sikte på å gå vekk fra bruken av sammenlimte filmruller og oppnå samme resultat på én enkelt rull. Opptaksprosessen fra Process 1 og Process 2 vedvarte, med samtidig eksponering av fargefiltrerte sort-hvitt-negativer gjennom et prisme.

Negativene ble fortsatt fremkalt på samme vis i Process 2, men ble istedenfor printet oppå en spesielt forberedt «matrise»-film bestående av et gelatin. Dette gelatinet herdet seg i høylyset på filmrullene, hvor gelatinet i de lavere eksponerte partiene av bildet ble vasket bort. Resultatet av dette var to filmruller bestående av relieffer hvor tykkelsen tilsvarte bildenes lysmengder. Deretter gjennomgikk filmrullene samme fargetoningsprosess som fra Process 2, bare at nå ville mengden avfarging være avhengig av tykkelsen på det herdede gelatinet i hvert enkelt bilde. Desto tykkere gelatinet var, desto mer farger ville trekke seg inn i negativet i de spesifikke områdene. Til slutt ble begge film-matrisene trykket på én ren, gelatinlakkert filmrull. Denne rullen ble også beiset med deacetylert kitin før trykking for å unngå at fargetrykkene «blødde» utover under absorbering.

Three-strip Technicolor

Process 4

Technicolor Process 4-kamera.

Technicolors neste mål var å kunne tilby en fullfarges filmprosess, et hopp opp fra den begrensede rød-grønne fargeløsningen i de tidligere prosessene. Sammen med Mitchell Camera Corporation ferdigstilte de sitt Technicolor Process 4 kamera, nå bestående av tre filmremser som fanget opp fargene rød, grønn og blå.

Hver remse med film ble eksponert via en anretning bestående av en strålesplitter inni et prisme i kameraet, hvor lyset videre passererte gjennom fargefiltre før de eksponererte de tre, sort-hvite filmnegativene. Grønt ble fanget opp via et vanlig grønnfiltrert negativ, mens blått og rødt ble fanget opp ved å filtrere lyset gjennom et magentafarget filter, for å nøytralisere grønnfargene, før det eksponerte to sammenpressede filmruller som var sensitivt for blått og rødt. Det blåsensitive negativet lå øverst, med en rød-oransje lakk for å hindre blått lys fra å treffe det rødsensitive negativet under. Som i Process 3 ble hver filmrull behandlet i matriser med herdende gelatinløsninger, etterfulgt av en fargetoningsprosess: Cyan toning for rødt, magenta for grønt, og gult for blått. Deretter ble de tre rullene trykket på en blank, gelatinlakkert filmremse.

Process 4 i Hollywood

Technicolors nye kamera og filmprosesser møtte ikke mye motstand av filmindustrien, til tross for den kostbare produksjonsprosessen bruken av systemet innebar. Disney skrev under en eksklusiv kontrakt med Technicolor, som varte frem til september 1935, etter at de valgte å ta i bruk systemet på Flowers and Trees (1932). MGM begynte å ta i bruk Technicolor Process 4 i en musikalnummer i filmen The Cat and the Fiddle i 1934, og Warner Brothers lanserte samme året filmenService with a Smile og Good Morning, Eve! i dette formatet.

Process 4 ble likevel forbeholdt de aller største filmproduksjonene på grunn av kostnadene som inngikk i å skyte spillefilmer på dette formatet. Utenom den dyre og kompliserte fargebehandlingsprosessen, krevde denne løsningen også enorme mengder med lys, i motsetning til svart-hvitt film, fordi prismeanretningen og fargefiltrene inni kameraet reduserte veldig mye av lyset som eksponerte filmnegativene. Dette førte til situasjoner hvor innspillingslokalene kunne nå svært høye temperaturer, som i Trollmannen fra Oz, hvor tungt sminkede og utkledde skuespillere måtte jobbe under temperaturer som nådde så høyt som 38 °C og pådro seg øyeskader som følge av de høye lysnivåene.

Nedgang og enkeltremse-fargefilm

I 1952 introduserte Eastman Kodak et fargefilm-alternativ, Eastmancolor, hvor farger ble eksponert på én enkelt filmremse som kunne fremkalles gjennom vanlige filmprosesser, fremfor Technicolors dyre og tungvinte fargeleggingsteknikker. Technicolor tilpasset samtidig fargeoverføringsprosessene sine til å kunne trykke Technicolor-filmer fra Eastmancolor-negativer. Etter Foxfire (1955), den aller siste filmen skutt på Technicolors kamera, utvidet Technicolor tjenestene sine til å kunne tilby fremkalling og filmprosessering for andre formater som VistaVision, Todd-AO, og Ultra Panavision 70, fordi Technicolors fargeoverføringsprosess fortsatt var ansett som overlegen andre fargeprosesser i industrien.

Med veksten av mengden kinoer i USA på midten av 60-tallet, vokste også behovet for større forsyninger av filmruller. Technicolors tidkrevende og dyre fargeprosess greide ikke å opprettholde denne forsyningen, i motsetning til nye, raskere filmlaboratorier som dukket opp over hele landet. En av de siste filmene som ble trykket hos Technicolor var Gudfaren II (1974), og fra 1975 til 1980 ble de amerikanske, britiske og italienske Technicolor-laboratoriumene henholdsvis overtatt av Eastman, videresolgt, og nedlagt. Den solgte, britiske avdelingen ble opprettholdt i Kina frem til dens nedleggelse i 1993, da Technicolor-prosessen ble vurdert underlegen moderne filmprosesser.

Technicolor etter 1995

Gjenoppstandelse av fargeoverføringsprosessen

Technicolors filmprosesser hadde en kort gjenoppstandelse fra 1997 til 2002, og var tilgjengelig for både filmproduksjoner og restaureringsarbeid på eldre filmer som tok i bruk Technicolor-prosessen.

Bulworth, Den Tynne Røde Linjen, Godzilla, Toy Story 2 og Pearl Harbor var blant de filmene som tok i bruk Technicolors fargeoverføringsprosess på denne tiden. Prosessen ble nedlagt som følge av Thomson sitt oppkjøp av Technicolor i 2002.

Technicolor i dag

Technicolor er fortsatt et suksessrikt byrå den dag i dag, med fransk eierskap. De la ned sitt siste filmlaboratorium i 2014, men fortsetter å tilby tjenester innenfor etterarbeid, visuelle effekter, lyd, fargearbeid, markedsføring, animasjon og Virtual Reality. På verdensbasis har de avdelinger i Los Angeles, London, Montreal, Toronto, Paris, Vancouver, New York, Bangalore, Atlanta, og New Orleans. I nyere tid har Technicolor stått for fargearbeidet på filmer som Logan, Birdman, og Ghost In The Shell.

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Technicolor – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• http://www.widescreenmuseum.com/oldcolor/technicolor1.htm