Teaterbåt

Teaterbåt er et sjøfartøy som benyttes som et flytende teater. Disse kunne være lektere, uttjente ferjefartøyer eller lastefartøyer eller spesialkonstruerte fartøyer. De meste kjente og anerkjente teaterbåtene i historien er de amerikanske showboats, både hjuldampere og prammer fra Mississippivassdraget hvor disse hadde spredt underholdende forestillinger av alskens sort til befolkningen langs elvene i over ett hundre år siden den første teaterbåten dro fra Pittsburgh i 1831. Disse er også sett i flere andre land, men ofte var de bare fortøyde attraksjoner. Et teater handler om scenekunst med skuespillere for å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum i samarbeid med visuelle elementer og lydmessige virkemidler som scenekulisser og musikk som sang. Framføringen av teater skjer som regel på en scene godt synlig for publikum. I mangel på scener hadde reisende teaterturneer valgt å ha deres egne scener på båtkjøl.

Teaterbåten «Majestic», fotografiet tatt i 1943.

Showboat

Mississippi

Teaterbåten «New Sensation» (den fjerde) fra 1901.

«Showboat» betyr en teaterbåt ettersom teaterforestillinger finne sted om bord på et sjøfartøy som også omfatte opera og musikk, derav det engelske ordet show som mener underholdende forestilling. Da USA ekspanderte fram til Mississippi etter kjøpet av den franske Louisiana i 1803, ble hele Mississippibassenget åpnet for de amerikanske myndighetene som oppmuntre omfattende utvandring fra østkysten inn i the frontier som det het. Ekspansjonen kom fra sør langs Mississippi og fra nordøst langs Ohio ved å utnytte det meget store vassdraget som på rekordtid ble overfylt med båter av alle typer som satt meget mange småbyer og tettsteder i forbindelse med hverandre, men det var langt mellom byer. Etter hvert som landet ryddes og bygges om, oppstå et behov for adspredelse som musikk, dans, gambling og teaterforestilling som sirkus. Til å begynne med hendt adspredelsesformene om bord på elvefartøyene som de nye hjuldamperne, men mer uskyldige underholdning av kulturell verdi utebli.

Den første teaterbåten var en keelboat kjøpt av Noth Ludlow og 11 medarbeidere, som dannet American Theatrical Commonwealth Company og omdøpt til «Noah's Ark» i 1816. Ludlow hadde sammen med hans kollegene dratt til Olean langs Alleghenyelven fra Albany i delstaten New York, og de kjøpt en båt som ført dem fram til Nashville i delstaten Tennessee, underveis hadde de stått for teaterforestillinger på stoppestedene. Kjøpet av båten i Nashville var for å fortsette med praksisen de hadde lært. Det er ikke klart om de noen gang opptrådte på båten, eller bare brukte båten som reisemiddel. «Noah's Ark» ble solgt i 1817 av turnene som dro videre til New Orleans. Den første planlagte teaterbåten fra begynnelsen er «Floating Theater», en pram på 100 fot lengde og 16 fot bredde, som ble kjøpt og ombygd av skuespilleren William Chapman Sr. i Pittsburgh. Da han og hans familie på ni, sammen to andre, kom om bord på prammen i juli 1831, dro de nedover elvene til New Orleans hvor en hjuldamper kan ta dem i slep for returen tilbake til Pittsburgh. Underveis fremførte de skuespill med ekstra musikk og dans når de stoppet. I 1837 måtte de bruke en mindre hjuldamper fordi elvetrafikken var blitt så tett, at det ikke lenge var mulig å forbli i fri drift.

Sirkusbåten «Floating Circus Palace» fra publikasjonen Gleason's Pictorial Drawing-Room Companion (1853)

Mange teaterbåter fulgte «Floating Theater» på elvene i de følgende årene, mange av disse var små, men noen var veldige store som den populære sirkusbåten «Floating Circus Palace» sjøsatt av Gilbert R. Spalding og Charles J. Rogers i 1851. Den var en veldig stor pram på nesten 200 fot lengde og 35 fot bredde, litt større enn samtidens hjuldamperne, med et meget stort overbygg som var dobbelt så stor som St. Charles Theatre i New Orleans, den største bygningen i sørvestre USA den gang. Bygningen som hadde et stort arena for sirkusforestillinger forut, rommet ett tusen sitteplasser i hoveddekket kalles Dress Circle, det første galleriet, Family Circle med femten hundre sitteplasser og deretter det andre galleriet med plass for 900 sitteplasser. Til sammen 3,400 sitteplasser fordelt i to dekk. Den skyves først av «North River», deretter av «James Raymond» mellom stoppestedene langs vannvegene. Disse som ble trøtt av forestillingene og utvisningene på prammen som endog rommet et museum og hestestaller - kunne stige om bord på skyvebåten hvor en konsertsalong kalt Ridotto lå. Men etter den amerikanske borgerkrigens utbruddet ble sirkusbåten beslaglagt og ombygd til et hospitalskip i 1862.

Det tok lang tid etter borgerkrigen før teaterbåtene kom tilbake på elvene, og det var et sirkus som startet det neste kapittelet; Augustus Byron French hadde overtatt et sirkus i 1878, som omdøpes til French's New Sensation, men i dette året var det sterk flom i Ohio, med voldsomme regnskyll og muddervåte veger. French besluttet å overføre virksomheten til en pram. Han kjøpte prammen i Cincinnati - den var 85 fot lang og 16 fot bred - og ombygd den til en teaterbåt med boligfasilitet for hans familie, og gav den navnet «New Sensation». Den var en sensasjon, som ble typebestemmende for etterfølgende teaterbåtene. French reist en kabin midtskips, omringet det med gangveger på sidene og verandaer på begge ender.

W.R. Markle's «Goldenrod» showboat, fotografiet fra 1916.

French gjenopplivet teaterbåtvirksomheten under hans ledelse, og med utgangspunktet i «New Sensation» ble den tidstypiske teaterbåten fra Mississippi skapt. De brede og dekorative gangvegene og verandaene sammen med skråstilte sidevegger ble et kjennetegn. Størrelsen på teaterbåtene ble også større, French kjøpte den nybygde «Theatorium» i 1890 og «Floating Palace» i 1893 - de fineste av sin type. De var omdøpt til «New Sensation No 1» og «New Sensation No 2», begge var utsøkte og dekorative prammer på 130 fot og 150 fot lengde, og 32 til 35 fot bred.

Da French døde i 1902, hadde hans teaterbåtene besøkt 15 delstater og dekket store deler av Mississippivassdraget, disse var sett på 39 av 60 elver i hele vassdraget. Hans siste båt var «New Sensation», den største og beste teaterbåten i hans karriere. Den var 140 fot lang og 42 fot bred med et todekkers bygg hvor et auditorium lå med til sammen 960 sitteplasser. Som et resultat av hans innsats var Showboat blitt en amerikansk kulturinstitusjon. Populariteten begynte å avta etter hvert som det bli mulig å bruke biler på forbedrede veger, og som et resultat bli teaterbåtene større, mer fargerike og kunstferdig utformet. Sentralt i denne utviklingen var skipsbygger W. R. Markle som ledet Pope Dock Company i Parkersburg. Markles første teaterbåt var «Grand Floating Palace» i 1901 med 1,000 sitteplasser, deretter «Sunny South» i 1905 med 1,200 sitteplasser og «Goldenrod» i 1909, den var en gigant på 200 fot lengde på 45 fot bredde med opptil 1,400 sitteplasser. Alle tre teaterbåtene var «Big Three» for Markle.

Det gikk raskt nedover etter høydepunktet i 1910 da det var 21 teaterbåter i 15 delstater, det bli færre og færre i de etterfølgende årene fordi en ny konkurranse hadde kommet; filmen. Filmvisning som var helt nytt, ble så populært at interessen for teaterforestillingene sviktet, og hele grunnlaget for teaterbåtene forsvant i løpet av mellomkrigstiden. Men teaterbåtene fortsatt med full kraft til det siste, som den nærlegendariske musikkduellen mellom «Wonderland» og «American» som tilfeldig møtt hverandre ved Bonnett`s Mill i elven Missouri i 1915. Da det var oppdaget at de skulle til det samme stoppestedet, begynte de å fornærme hverandre inntil musikkspilleren Calliope Red om bord på «American» utbrøt; «I´ll make that fake musician jump in the river when I get through with him,» Så begynte musikerne på begge prammer å spille opp til stor underholdning for folk som kom til og overvære dette. «American» vant duellen og retten for å motta besøkerne. Men slutten kom med svartekrakket i 1929, året før var det bare 14 teaterbåter, et tiår senere mindre enn fem. De var blitt symboler på fortidens tapte glans i øyne på folk flest.

De overlevende ble permanent fortøyd som lite annet enn flytende teatre, selv de nye som «Dixie Queen» bygd i 1939, den ble ombygd til eksklusjonspram i 1943. Den siste av «de tre store», «Goldenrod», ble den siste teaterbåten i Mississippi fram til 1962. Den ble ødelagt av brann i slutten av 2017. Den siste overlevende prammen, «Majestic» sjøsatt i 1923, er sist sett i Maysville, Ohio i januar 2023.

Østkysten

Det var også teaterbåter i den amerikanske østkysten, selv om disse ikke var så godt kjent i kontrast til teaterbåtene i Mississippi. De første teaterbåtene var i Erie-kanalen, Henry Butler i sommeren 1836 seilt ut med en kanalbåt fra Troy i delstaten New York og opp i kanalen for å holde teaterforestillinger for befolkningen langs begge bredder mellom Hudsonelven i øst og innsjøen Erie i vest. Da Butler mistet synet, ble teaterbåten omgjort til et flytende museum.

I selve New York ble den første showboat åpent for offentligheten i 1845 med dampbåten «Temple of Muses» som kunne romme 2,000 personer; hele innsiden av fartøyet var revet ut og reist i høyden for å ha en stor teatersal. Den var opprinnelig et krigsskip. Denne dro ut på eksklusjonstur på Hudson og Long Island Sound fram og tilbake mens disse om bord kunne overvære forestillingene med vaudeville, melodrama og komedier. Den forsvant ut av historien, sammen med et flytende teater utenfor Fulton Street åpnet av Palmo`s Burlesque Opera Company i det samme året. Begge var godt mottatt av offentligheten, men fremtidige eksklusjonstur til sjøs med passasjerprammer og store elvedampfartøyer var alltid ledeført av musikk- og danseoppvisning.

Teaterbåten «James Adams Floating Theatre» som en av de siste representantene av den siste generasjonen blant de amerikanske teaterbåtene, var et stort skip med evne for kystseilas som skulle være i stand til å ta seg oppover elvene i østkysten i Albemarle og Chesapeake regionene. James Adams, en sirkuseier, besluttet seg for å satse på teaterbåten etter å ha besøkt en teaterbåt i Huntington, West Virginia, og kjøpt seg en stor pram på 128 fots lengde og 34 fots bredde, som var opprinnelig ment for tømmerfrakt, i 1913. Prammen ble sterkt ombygd med ekstra forsterkninger for å kunne krysse åpen sjø, og var registrert som et skip, S.S. «Playmouse». Den kunne frakte et stort teaterbygg med plass for 700 passasjerer. Prammen offisielt het «James Adams», men var bedre kjent som «Floating Theatre» av de hvite og «Opery Barge» av de fargede.

Adams-familien valgt å underholde besøkerne med alt fra drama til jazzmusikk og hesteoppvisning, og dette sørget for at hans karriere som teaterbåteier skulle huskes for lang tid. Men teaterbåten fikk en dårlig rykte blant de fargede som begynte å tro den var en «djevelsk felle» for å bortføre dem til Afrika, ettersom den kunne komme ut på åpen sjø under slep av taubåten. Disse måtte overtales med billige takster for å stige om bord, og dette fulgt til kallenavnet Opery Barge. Den sank til slutt i 1938, og var berget bare for å brenne opp i 1941.

Da teaterbåtens ære gikk mot sin slutt, ble den gjenstand for folkelige sentimentale interesse, for å oppleve de udødeliggjorte showboats en sist gang, og det ble vanlig å bruke alminnelige prammer som flytende teaterscener. Denne kom også til New York i 1931 med passasjerbåtene, «Periwinkle», «Bear Mountain» og «Belgenland». I 1936 var det hele syv teaterbåter som egentlig var en kombinasjon av eksklusjonstur og teateropplevelse, med havn i New York. Disse var for sosieteten, en innflytelsesrik dame bad selskapet bak «Bear Mountain» om å male teaterbåten i rosa basert på hennes minner fra hennes ungdom. Kapteinen blånektet, og et kompromiss var inngått ved å male skorsteinen rosa. «Bear Mountain» var en stor damper, opprinnelig en night boat for overnattingsreise oppover Hudsonelven, på 271 fot lengde med plass for 2,100 passasjerer. En gang i uka dro den ut i «Broadway Showboat Review».

Moderne tid

«Branson Belle» på innsjøen Table Rock, året 2012.

Det som gjenopplivet den amerikanske teaterbåten er musikalen Teaterbåten fra 1927, som var basert på en roman skrevet av den kvinnelige forfatteren Edna Ferber, «Showboat», som handlet om tre generasjoner utøvere om bord på teaterbåten «Cotton Blossom» fra 1880-tallet til 1920-tallet. Hun dro til Bath i North Carolina og tilbrakte fire dager om bord på «James Adams Floating Theatre», hvor hun mottok erindringene etter regissøren og hovedrolleinnehaveren om bord, Charles Hunter. Hun skrev romanen i løpet av ett år og publiserte den i sommeren 1926. Blandingen av romantikk, realistisk skildring av rasespørsmål og nostalgi for en forsvinnende amerikansk fortid ble en umiddelbar hit hos publikum, og romanen lå på bestselgerlistene i tolv uker. Dette fulgt deretter til den velkjente musikalen som ble et av de største underholdningsverkene i amerikansk historie. Spesielt var filmatiseringen i 1951 en stor suksess.

Men MGMs filmversjonen fulgt til misforståelser fordi båten ble redesignet om fra en pram uten maskinkraft til en hjuldamper, og dette festet seg i populærkulturen for ettertiden. Det blir dermed naturlig å forbinde den amerikanske teaterbåten og den tradisjonelle hjuldamperen. Dette fulgt til at mange fornøyelsesbåter i fornøyelsesparker kalles showboat selv om disse er basert på hjuldamperen. Den meste kjente fornøyelsesbåten i verden er «Mark Twain» i Disneyland i Florida fra året 1955, den er basert på hjuldamperen fra MGM-filmen.

Disse ment for eksklusjonstur med replikautseende hentet fra de gamle hjuldamperne har derfor i nyere tid blitt populært kalt «showboats», som utfluktfartøyet «Branson Belle» sjøsatt i 1994 for seilas på den innelukkede innsjøen Table Rock i delstaten Missouri. Denne hjulbåten dra ut på rundseilas med opptil 700 passasjerer om bord på innsjøen, med panoramautsikt, spiseopplevelser og alskens underholdning inkludert en teatersal. Den er en stor dieseldrevet hjulbåt på 84,7 meter lengde og 23,8 meter bredde med tre lukkede og et åpent dekk. Disse trengte ikke alltid å ha samme utseende som hjuldamperne som sett med pendelfergene «Kalang» og «Koondooloo» som var ombygd til passasjerbåter for havnetur i Sydney, Australia i 1930-tallet.

Mindre utfluktbåter som også tjener som turistbåter, er også kalt «showboats» i egenskap av å vise de reisende omgivelsene. I den engelske elven Dee er de største passasjerbåtene for eksklusjonstur, «Lady Diana» og «Mark Twain» ofte kalt showboats.

Galleri

• 
  Teatersalen om bord i teaterbåten «Goldenrod».
• 
  Teaterbåten «Majestic» strandert under flom ved Manchester, Ohio i februar 2020.
• 
  «Minnesota Centennial Showboat» som flytende teaterpram fortøyd i Harriet Island Regional Park fram til 2016.
• 
  Eugene Robinsons underholdningspram «Museum & Menagerie» med skyvebåten «Grand Opera House». Mange showboats var flytende museer.

Teaterbåt i Skandinavia

Navn	Båttype	Publikumstørrelse	Varighet	havnsted	Skjebne
MF Innvik	fjordferge	265 personer	1987-2010	Vestlandet, Oslo	Ombygd til teaterskip i 1987, permanent fortøyd i 2001 i Oslo, solgt i 2010 og flyttet til Nesodden. Sank i desember 2013.
Bådteatret	lekter		1972-	København	Het «Pram 51», sjøsatt i 1898, ombygd til teaterskip i 1972. Fremdeles i virksomhet. (april 2023)
Teaterbåten (Göteborg)	damppassasjerbåt		1947-54	Rosenlundskanalen, Göteborg	Bygd som innlandsfartøy for Stockholm-Mariefred under navnet «Gripsholm» i 1878, utrangert og ombygd til teaterpram av H.O.G. Smidt i 1947. Opphugd i 1954.
Arena Teaterbåten			1968-1985	Stockholms skjærgård	Ombygd fra fartøyet «Nyttig» til teaterpram i 1968, oppgitt etter statsstøtten avsluttes i 1985.

Teaterbåt i Tyskland

Navn	Båttype	Publikumstørrelse	Varighet	havnsted	Skjebne
Theaterschiff Berlin (Kulturkahn Helene)	Saale-Maßkahn	89 personer	2011-2018	Berlin	Overtatt i 2018 som flytende atelier av et kunstnerkollektiv.
Theaterschiff Berlin (Tau)	skip		1995-2000	Berlin	Etterlatt i 2000 etter konkurs, opphugd i 2012.
Theaterschiff Bremen (Rügen)	lekter	282 personer	2002-	Bremen	Fremdeles i virksomhet. (april 2023)
Theaterkahn Dresden	Elbkahn	216 personer	1994-	Dresden	Fremdeles i virksomhet (april 2023).
Theaterschiff Hamburg (Das Schiff)	Besan-Ewer	120 personer	1974-	Hamburg	Sjøsatt i 1912 som «Seemöwe», ombygd til teaterbåt i 1974 for rundreisning i Helgolandsbukten. Fremdeles i virksomhet (april 2023).
Theaterschiff Hamburg (HoheLuftschiff)	Lastkahn		2004-	Hamburg	Het «Getreideschute FB 11», ombygd til barneteater «HoheLuftschiff» i 2004. Fremdeles i virksomhet (april 2023)
Theaterschiff Hamburg (Theaterschiff am Mäuseturm)	lekter	80 personer	1990-2003	Hamburg	Sjøsatt i 1918, ombygd i 1990-årene, sank og senere opphugd i 2003.
Theaterschiff Heilbronn (Roanber)	lekter	124 personer	1995-	Heilbronn	Var en fransk lekter ved navn «Roanber», fremdeles i virksomhet (april 2023).
Theaterschiff Lübeck	lekter	156 personer	2006-	Lübeck	Het «Marie» bygd som lekter i 1956, ombygd til teaterbåt. Fremdeles i virksomhet (april 2023).
Theaterschiff Potsdam	lekter	90 personer	1995-	Potsdam	Het «Sturmvogel» som lekter siden 1924. Fremdeles i virksomhet (april 2023).
Theaterschiff Saarbrücken (Maria-Helena)	Péniche	120 personer	2006-	Saarbrücken	Omreisende teaterbåt i Tyskland, Luxembourg og Frankrike. Fremdeles i virksomhet (april 2023).
Theaterschiff Stralsund (Ursula B)	Kystlasteskip		2004-2010	Stralsund	Opphugd i 2010.
Theaterschiff Stuttgart	elvelasteskip	160 personer	2007 -	Stuttgart	Sjøsatt i 1930, ombygd til teaterbåt i 2007. Fremdeles i virksomhet (april 2023.)
Theaterschiff Wedel (Batavia)	Kanonbåt	70 personer	1974-	Wedel	Sjøsatt som kanonbåt «Vaterland» i 1892, senket i Hamburg, hevet i 1952, ombygd til teaterbåt i 1974. Fremdeles i virksomhet (april 2023).

Teaterbåt i resten av verden

Navn	Båttype	Publikumstørrelse	Varighet	havnsted	Skjebne
Thekla	kystlasteskip		1984 -	Floating Harbour, Bristol	Sjøsatt i Büsum, Slesvig-Holstein, Tyskland i 1958, utrangert etter grunnstøting i 1970-årene, kjøpt og ombygd i 1983-84. Fremdeles i virksomhet. (april 2013)
MV Fitzcarraldo	fjordferge		1981-2010	England	Sjøsatt som fjordferge for Troms Fylkes Dampskibsselskap i 1971 under navnet «Bjørkøy». Solgt til teatergruppen Walk The Plank Development i 1981, ombygd til teaterbåt i 1992. Fortøyd i 2008, solgt i 2010.
Péniche Opéra	péniche		1975-	Paris	Fremdeles i virksomhet. (april 2023)
STU48	ferge		2019-2021	Japan	Sjøsatt som «Mikasa» i 1998, kjøpt som turnebåt i 2018, omdøpt til «STU48», lagt opp og returnert til fergefart i 2021.

Litteratur

• Philip Graham; Showboats - The History of an American Institution 1951 University of Texas Press ISBN 978-0-292-77533-6
• Franklin B. Roberts, John Gillespie; The Boats We Rode - a quarter century of new york`s excurison boats and ferries 1974 Quadrant Press Inc.

Eksterne lenker

• Steamboat Photos - Showboats