Tautologi (språk)
Tautologi (fra gresk fra gresk av to auto, «det samme» og -logi, «ord, tale»)[1][2] henviser til utsagn hvor det samme sies flere ganger uten å tilføre noe nytt til utsagnet, eksempelvis «sirkelen er rund» eller «jomfruen var barnløs».[2]
Tidvis benyttes det for bevisst å oppnå stilistisk effekt: «heder og ære» eller «evig og alltid».[1] Et litterært eksempel kan være «... jeg erindrer og kommer ihu... naar man observerede, mærkede og gav Agt paa...» (Holberg, Barselstuen)[3] Enkelte tautologier er nødvendige, eksempelvis leksikalske ordforklaringer: «Rotasjon er bevegelse omkring en akse».[3]
Tautologi klassifiseres innen stilistikk som er et forskningsområde som har sitt utspring i retorikkens elocutio og som har til hensikt å normere og beskrive tekst. Oksymoroner kan sies å være motsatsen til tautologi. Hva som skiller tautologier og pleonasmer er uklart, og ulike håndbokforfattere anvender ulike definisjoner. Parallellisme er derimot ikke tautologi, men heller et særskilt stilistisk grep, mye av poesien i Det gamle testamentet er basert på parallellisme; det samme sies to ganger, men en smule forskjellig vis ettersom det er subtile særpreg mellom de to.[4]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b «tautologi», Ordbøkene
- ^ a b Lothe, Jakob, m.fl. (2015): Litteraturvitenskapelig leksikon, Kunnskapsforlaget, 2. utg., s. 225
- ^ a b Aarnes, Asbjærn (1976): Litterært leksikon, Forlaget Tanum, s. 241
- ^ Fowler, Henry Watson (1983): Modern English Usage, Oxford University Press, 2. utg.. ISBN 978-0-19-281389-3.
Videre lesning rediger
- Spridda studier : populära uppsatser. Samling 1. Stockholm: Geber. 1895. s. 52-82. - Uppsatsen Om tavtologi.