Tanluan
Tánluán (pinyin; klassisk kinesisk: 曇鸞, japansk: Donran, 476–542) var en kinesisk buddhistmunk. Han er kreditert av Hōnen å være grunnleggeren av det rene lands buddhisme i Kina. Han blir også betraktet som den tredje patriarken av Jōdo Shinshū, den buddhistiske skolen som Shinran grunnla i Japan i 1212.
| Tanluan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 476 | ||
| Død | 542 | ||
| Beskjeftigelse | Bhikkhu | ||
Tánluán var en buddhistisk lærd som, etter å ha blitt syk, studerte taoisme for å søke etter livseliksiren. Etter et møte med Bodhiruci, en buddhistmunk fra India, ble han en tilhenger av det rene lands buddhisme og brente sine taoistiske tekster.[1]
Tánluán skrev senere sin kommentar til Vasubandhu's avhandling om det rene land. Kommentaren lærte at alle vesener kunne bli gjenfødt i Sukhavati, det rene landet til Amitābha, gjennom nianfo (messing av Amitābha's navn).
Tánluán hadde sterk innflytelse på Daochuo, som betraktes som den fjerde patriarken av Jōdo Shinshū.
Referanser
rediger- ^ T'an-luan, Pruden, Leo (1975). A Short Essay on the Pure Land, The Eastern Buddhist, New Series 8 (1), 74-95