Tánluán (pinyin; klassisk kinesisk: 曇鸞, japansk: Donran, 476–542) var en kinesisk buddhistmunk. Han er kreditert av Hōnen å være grunnleggeren av det rene lands buddhisme i Kina. Han blir også betraktet som den tredje patriarken av Jōdo Shinshū, den buddhistiske skolen som Shinran grunnla i Japan i 1212.

Tanluan
Født476Rediger på Wikidata
Død542Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseBhikkhu Rediger på Wikidata

Tánluán var en buddhistisk lærd som, etter å ha blitt syk, studerte taoisme for å søke etter livseliksiren. Etter et møte med Bodhiruci, en buddhistmunk fra India, ble han en tilhenger av det rene lands buddhisme og brente sine taoistiske tekster.[1]

Tánluán skrev senere sin kommentar til Vasubandhu's avhandling om det rene land. Kommentaren lærte at alle vesener kunne bli gjenfødt i Sukhavati, det rene landet til Amitābha, gjennom nianfo (messing av Amitābha's navn).

Tánluán hadde sterk innflytelse på Daochuo, som betraktes som den fjerde patriarken av Jōdo Shinshū.

Referanser

rediger
  1. ^ T'an-luan, Pruden, Leo (1975). A Short Essay on the Pure Land, The Eastern Buddhist, New Series 8 (1), 74-95