Taneti Maamau (moderne stavemåte: Taaneti Mwamwau), (født 16. september 1960)[2] er en politiker fra Kiribati som har vært landets president siden 11. mars 2016. Han er øystatens sjette president etter at landet fikk selvstendighet 12. juli 1979. Han representerer Tobwaan Kiribati Party. Han vant presidentvalget i 2016 og ble gjenvalgt i 2020.

Taneti Maamau
Født16. sep. 1960[1]Rediger på Wikidata (63 år)
Onotoa
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Liste over Kiribatis presidenter (2016–)
  • Member of the House of Assembly of Kiribati (11th Parliament of Kiribati, Onotoa, 2016–2020)
  • Minister for Office of te Beretitenti (2020–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of the South Pacific
University of Queensland
PartiTobwaan Kiribati Party
NasjonalitetKiribati

Biografi rediger

Maamaus karriere i offentlig sektor startet i finansdepartementet hvor han ble sekretær før han flyttet over til handels- og industridepartementet.[2] I 2002 trakk han seg fra arbeidet i departementet for å drive politisk arbeid.

I 2007 vant han et av setene i parlamentet fra sitt hjemsted, øya Onotoa, og han ble gjenvalgt både i 2011 og 2015.[3] I 2016 stilte han som presidentkandidat for partialliansen Tobwaan Kiribati Party[4] og han fikk også støtte fra den tidligere presidenten Teburoro Tito, forgjengeren til den da sittende president Anote Tong.[5] Han vant valget med nesten 60 % av stemmene og ble tatt i ed som president 11. mars 2016.[6][7]

I september 2019 fjernet Maamau de diplomatiske båndene mellom Kiribati og Taiwan og opprettet diplomatiske forbindelser med Kina etter at Taiwan avslo å gi finansiell støtte til Kiribatis planer om å kjøpe inn kommersielle fly.[8] Dette gjorde at partiet mistet popularitet, og ved parlamentsvalget i 2019 fikk ikke partiet majoritet. De fikk 22 representanter mot tidligere 31 (av totalt 45).[9]

Maamau stilte til gjenvalg ved presidentvalget i 2020 mot motkandidaten Banuera Berina fra Boutokaan Kiribati Moa Party, en partiallianse som ble stiftet i 2020 som en følge av at Maamau opprettet forbindelser til Kina. Maamau vant valget med 59 % av stemmene og ble tatt i ed for en ny presidentperiode 24. juni 2020.[10]

I august 2020 annonserte Maamau en plan om å søke økonomisk støtte fra Kina og andre allierte for å gjøre det mulig å heve landoverflaten på øyene i Kiribati. Øystaten består av lave atoller i Stillehavet som er sterkt truet av kommende havnivåheving [11][12]

Referanser rediger

  1. ^ oppført som Taneti Mamau, pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «President Taneti Maamau biography». Republic of Kiribati Presidential Web Portal. Arkivert fra originalen 20. februar 2020. Besøkt 14. januar 2021. 
  3. ^ «Maneaba Ni Maungatabu» (PDF). Parliament.gov.ki. Arkivert fra originalen (PDF) 20. oktober 2014. Besøkt 13. mars 2016. 
  4. ^ Tobwaan Kiribati Party var resultatet av en sammenslåing av partiene Maurin Kiribati Party og United Coalition Party i januar 2016
  5. ^ «Pacific Islands News Association : PACNEWS – News reader». Pina.com.fj. Besøkt 13. mars 2016. 
  6. ^ «Taneti Maamau declared new president of Kiribati - Fiji Times Online». web.archive.org. 11. mars 2016. Archived from the original on 11. mars 2016. Besøkt 6. februar 2021. 
  7. ^ «Kiribati: un nouveau président élu à la place d'un champion de la cause climatique» (fransk). TAHITI INFOS, les informations de Tahiti. Besøkt 15. august 2020. 
  8. ^ Kate Lyons (20. september 2019). «Taiwan loses second ally in a week as Kiribati switches to China» (engelsk). The Guardian. Besøkt 14. januar 2021. 
  9. ^ Christopher Pala (24. april 2020). «Pro-China Kiribati president loses majority over switch from Taiwan» (engelsk). The Guardian. Besøkt 14. januar 2021. 
  10. ^ «Kiribati's pro-China leader wins re-election in blow to Taiwan» (engelsk). Reuters. 23. juni 2020. Besøkt 14. januar 2021. 
  11. ^ «Pacific People Have Been ‘Pummelled And Demeaned’ For Too Long – Now They’re Fighting Back». www.scoop.co.nz. Besøkt 14. januar 2021. 
  12. ^ Christopher Pala (10. august 2020). «Kiribati's president's plans to raise islands in fight against sea-level rise» (engelsk). the Guardian.