Tancred, fyrste av Galilea
Tancred av Brindisi[6] (også kjent som Tancrède de Hauteville) (født 1072, død 5. desember eller 12. desember 1112) var en normannisk leder av det første korstog, og av Huset Hauteville. Han ble senere fyrste av Galilea og regent for fyrstedømmet Antiokia.
| Tancred, fyrste av Galilea | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1072[1] Italia | ||
| Død | 12. des. 1112[2][3][1] Antiokia ved Orontes[4] | ||
| Beskjeftigelse | Ridder | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Cecile of France (1106–1112)[5] | ||
| Far | Odo den gode | ||
| Mor | Emma de Hauteville | ||
| Søsken | Altrude de Hauteville | ||
| Gravlagt | Church of Saint Peter | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerTancred var sønn av Emma av Hauteville og Odo den gode. Hans morfar og mormor var Robert Guiscard og Guiscards første kone, Alberada av Buonalbergo. Emma var også søster av Bohemond av Taranto.
Korsfarer
redigerTancred sluttet seg i 1096 til sin onkel Bohemond i det første korstoget, og de to reiste til Konstantinopel. Der ble han presset til å sverge en ed til den bysantinske keiser Alexios I Komnenos hvor han måtte love å gi tilbake alt erobret land til Østromerriket. Selv om de andre lederne ikke hadde tenkt å holde sine eder, nektet Tancred helt å sverge eden.
Han deltok i beleiringen av Nikea i 1097, men byen ble tatt av Alexios' hær etter hemmelige forhandlinger med seldsjukkene. På grunn av dette ble Tancred svært mistenksom ovenfor bysantinerne. Senere i 1097 erobret han Tarsus og andre byer i Kilikia og hjalp til under beleiringen av Antiokia i 1098.
Under angrepet på Jerusalem i 1099, hevdet Tancred sammen med Gaston IV av Béarn å være den første korsfarer som gikk inn i byen den 15. juli. Men den første korsfarer som gikk inn i Jerusalem var Ludolf av Tournai, og han ble fulgt av sin bror Englebert.[trenger referanse] Da byen falt, gav Tancred banneret sitt til en gruppe borgere som hadde flyktet opp på taket av Salomos tempel. Dette burde ha sikret deres sikkerhet, men de ble massakrert sammen med mange andre under plyndringen av byen. Forfatteren av Gesta Francorum nedskrev at da Tancred innså dette «angret han veldig». Tancred ble fyrste av Galilea da kongedømmet Jerusalem ble etablert.
Regent
redigerTancred ble regent i Antiokia da Bohemond ble tatt til fange av danishmendene i slaget ved Melitene i 1100. Han utvidet territoriet av det latinske fyrstedømmet ved å erobre land fra bysantinerne. Han tok også kontroll over grevskapet Edessa da Baldwin II ble tatt til fange etter slaget ved Harran i 1104. Etter at Baldwin ble satt fri i 1107 måtte han kjempe mot Tancred for å ta tilbake kontrollen over grevskapet. Tancred ble til slutt beseiret og dro tilbake til Antiokia. Etter Harran dro Bohemond tilbake til Europa for å rekruttere flere korsfarere og etterlot sin nevø igjen som regent i Antiokia. Tancreds seier over Radwan av Aleppo i slaget ved Artah i 1105 gjorde at det latinske fyrstedømmet tok tilbake noe av sitt territorium øst for Orontes.[7]
Etter kamper mellom Antiokia og Shaizar i 1108, utvekslet de frankiske og muslimske herrene gaver, ifølge Usamah ibn Munqidh. Tancred fikk en hest i gave fra herskerfamilien til Shaizar. Den kristne lederen beundret den kjekke ungdommen som leverte dyret, en kurder som het Hasanun. Tancred lovet ham at dersom han noen gang tok den unge mannen til fange, skulle han settes fri. Dessverre hadde regenten i Antiokia en grusom side. Da gutten falt i hendene på ham ett år senere, brøt Tancred sitt løfte, fengslet og torturerte ham og stakk ut hans høyre øye.[8]
Tancred i 1108 å holde Devolavtalen hvor Bohemond svor en lojalitetsed til Alexios, og i flere tiår etterpå forble Antiokia uavhengig av Østromerriket. Han tok kontroll over Krak des Chevaliers i 1110. Den ble senere en viktig festning i grevskapet Tripoli. Tancred forble regent i Antiokia i Bohemond IIs navn frem til han døde i 1112 under en tyfoid-epidemi. Han giftet seg med Cecile av Frankrike, men døde barnløs.
Biografi
redigerGesta Tancredi er en biografi om Tancred skrevet på latin av Ralf av Caen, en normanner som sluttet seg til det første korstoget og tjente under Tancred og Bohemond.
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, besøkt 23. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, global.britannica.com, besøkt 23. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, besøkt 23. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Foundation for Medieval Genealogy, fmg.ac, besøkt 23. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p21941.htm#i219410, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tancred Av Brindisi. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 2. desember 2016 fra https://snl.no/Tancred_av_Brindisi.
- ^ Smail, s 28
- ^ Smail, s 45
Litteratur
rediger- Robert Lawrence Nicholson, Tancred: A Study of His Career and Work, AMS Press, 1978.
- Peters, Edward, red, The First Crusade: The Chronicle of Fulcher of Chartres and Other Source Materials, (Philadelphia: University of Pennsylvania Press, 1998)
- Hunn, Stuart, The Life and Times of Tancred (Penguin Publishing 1985)
- Smail, R. C., Crusading Warfare 1097-1193, New York: Barnes & Noble Books, (1956) 1995. ISBN 1-56619-769-4