Talos
Talos, også skrevet Talus (gresk Τάλως, Talōs) og Talon (Τάλων, Talōn), var i gresk mytologi en mekanisk, usårbar kjempe av bronse som i sin tid vokta over Kreta.
Bronsekjempen på Kreta rediger
Zevs, gudenes konge, lot smeden Heifaistos forme metallkjempen Talos for at den skulle beskytte Europa, dattera til kong Agenor i Fønikia og elskerinna til Zevs, fra sjørøvere og inntrengere som kom til øya dit gudekongen hadde bortført henne og der hun var blitt forlatt.[1] Talos ble utstyrt med ei åre som gikk fra nakken til ankelen. Den var fylt med blod fra gudene og lukka med en spiker eller plugg av bronse.[1]
Bronsemannen holdt oppsyn over den store øya sør i Egeerhavet ved å vandre eller kretse rundt kysten tre ganger hver dag. Han kasta steiner på skip som nærma seg, og fremmede som steig i land, ble brent av flammer og knust av gloheite favntak.[1]
Ifølge Apollonios fra Rhodos, som skreiv det episke diktet Argonautika om Jason og argonautene på jakt etter det gylne skinnet, ble Talos forheksa og drept av trollkvinna Medeia da hun, ektemannen Jason og argonautene på sin ferd kom til øya der bronsekjempen holdt vakt.[2][3]
Talos døde enten da Medeia gjorde ham gal ved hjelp av urter, da hun narra ham og påsto at hun kunne gjøre ham udødelig ved å fjerne bronsepluggen i blodåra,[4] eller da argonauten Poias (Poea) traff kjempen med ei pil.
Ifølge Jason-sagnet i Argonautika hypnotiserte Medeia bronseroboten sånn at den sjøl trakk ut pluggen i ankelen, sitt eneste svake punkt. Dermed rant det magiske blodet ut, og «automatonen» blødde i hjel.
Blodåra i Talos kan minne om det hulrommet metallstatuer fikk når grekerne skulle støpe dem etter «den tapte voksmetoden».[trenger referanse]
Håndverkeren Perdix rediger
Talos er også et annet navn på Perdix, en ung håndverker i greske sagn.[5] Han var nevøen til den berømte kunstneren og håndverkeren Daidalos og skal ha lagd det første pottemakerhjulet og ei vedsag inspirert av ryggraden til en fisk.[5] Perdix ble drept av Daidalos som ble sjalu på den evnerike rivalen.[5]
Referanser rediger
- ^ a b c Pinsent, John (1922-) (1971). Greske myter og sagn. Oslo: Schibsted. s. 36. ISBN 8251601657.
- ^ Pinsent, John (1922-) (1985). Gresk mytologi. [Stabekk]: Ekstrabokklubben. s. 106. ISBN 8252511015.
- ^ Mytologi: myter fra hele verden. [Oslo]: Aschehoug. 1996. s. 155. ISBN 8252529909.
- ^ Pinsent, John (1922-) (1971). Greske myter og sagn. Oslo: Schibsted. s. 83. ISBN 8251601657.
- ^ a b c Gibson, Michael (1978). Gresk mytologi. Kongsberg: IPC. s. 106. ISBN 8255900918.